Gjesteinnlegg: – Hvor går grensen?

Gjesteinnlegg av Vidar Braun, deltager på årets 71 grader Nord.

For et par uker siden kom episoden på TVNorge jeg hadde gruet meg til. Episoden der jeg bestemte meg for å trekke meg fra semifinalen i 71 grader nord. Så nærme finalen, bilen og pengepremien. Etter 4 uker med blodslit valgte jeg å bryte.

Jeg er 35 år gammel – vokst opp på Tromøya i Arendal og flyttet til Oslo for 15 års siden. Dyr har alltid vært viktig for meg, spesielt etter jeg bestemte meg for fult å bli veganer for 1,5 år siden. Tidligere har jeg vært veganer og flexitarianer i flere år, men det er den siste tiden jeg har følt det ikke ble nok. Etter å velge å bli veganer var veien kort for å hjelpe på andre møter – å drive med aktivisme. Min samboer tok meg med på min første Cube Of Truth og etter det har det blitt mer og mer aktivisme for dyrene. Ingenting får meg til å føle meg bedre enn når jeg hjelper dyrene.

Hva er Cube of truth? Les mer her.

I etterkant av at jeg trakk meg har meldingene strømmet inn på telefonen og på Facebook NON stop. «Du skulle gitt deg før», «hvorfor meldte du deg på 71 grader nord!», «nisse» «veganere har gått for langt».

Hvorfor valgte jeg å trekke meg tilsynelatende pga at en trekkhund skulle dra en liten pulk. Var det kun en unnskyldning for at jeg egentlig var lei og utmattet? At jeg egentlig ikke ville noe annet enn å dra hjem? Hadde jeg klart å fortsette bare noen få dager til?

Det var ingen tvil at semifinalen hadde blitt blytung for meg. Det hadde nok blitt den
tøffeste turen hittil og jeg hadde mine tvil om jeg kom til å klare det. Men jeg ville
prøve mitt beste. Da vi fikk vite at vi skulle bruke hunder på etappen sank hjertet mitt med en gang. Jeg følte på den tunge sekken jeg hadde bært i 4 uker. Denne etappen var sekken over 10 kg. tyngre. Skulle denne stakkars hunden bli tvunget til å dra min vekt? Den har ingen mulighet til å si at det er for langt eller for tungt. Den er opplært til å bli brukt av mennesker og den kan aldri si nei. Menneskets bruk av dyr har gått for langt. Det er mange enige i. Men hvor går grensen?

Jeg klarte ikke tanken på at disse hundene skulle slite for min skyld. For
underholdning på et TV program. Mange vet ikke hvor forferdelig hundesleding kan
være. Man har kanskje hørt om hundeslede løpene i Alaska som Iditarod, om
skadene som hundene utsettes for, hvordan de blir behandlet før løpene, under og
hva som skjer med de etterpå. Ved å velge å ignorere dette eller tro at dette er noe
som bare skjer i andre land, godtar man at dette er greit. Det er det ikke. Å se på en hund eller gris, ku, elefant, fisk, sau at de kun har sin nytte ut ifra hva de
gir oss mennesker er en gammel, unødvendig og farlig tankegang. Ingen dyr er født
for å tjene oss mennesker. Uansett. Vi har alt vi trenger uten å behøve å utnytte
andre. Vi trenger å tenke nytt.

Selv om disse hundene kanskje har et bra liv hos sine eiere gir det ikke oss rett i å
bruke dem. Episoden gjorde mange sinte. Mange hundeeiere har kontaktet meg og
sagt at hunder trenger mosjon og de elsker å hjelpe mennesker. Jeg valgte å trekke
meg for å få dyrevenner til å tenke litt mer på hvordan vi ser på våre dyr. Det er ikke
greit å fremstille disse hundene som de kun er her for oss.

Jeg klarte ikke tanken på å fullføre etappen ved å bruke disse hundene. Tankene
mine gikk til alle hundene som har blitt mishandlet og drept på hundesledeløp. Det
brøt mot alle mine prinsipper som veganer og dyreverner. Jeg ønsker å bruke min
stemme for de som ikke har noen. Jeg er ikke deres herre – jeg er deres venn.
Om fler hadde tenkt det samme hadde verden blitt et bedre sted. Det er egentlig
veldig enkelt. Behandle andre som du vil bli behandlet selv. Vi burde alle leve etter
Kardemomme loven. Det gjelder mot andre mennesker og alle dyr. Enklere blir det faktisk ikke. Peace and love fellow eartlings.

Se trailer for filmen «Sled Dogs»: