Kognitiv dissonans og veganisme

Gjesteinnlegg fra Mia B. Lie

Kognitiv dissonans et begrep innen psykologien som fra tid til annen dukker opp når man snakker om veganisme. Hva er kognitiv dissonans, og hva har det med veganisme å gjøre?

Kognitiv dissonans

Mennesker har et sterkt behov for konsistens, altså at det er en sammenheng mellom vår atferd og våre holdninger. Når tanker, verdier, kunnskap og innstillinger ikke stemmer overens med handlinger vil det kunne oppstå en kognitiv konflikt. Dette aktiverer en ubehagelig dissonanstilstand som kalles kognitiv dissonans.

Kognisjon og emosjoner

Denne konflikten er kognitiv, og kognisjon er et samlebegrep som omfatter blant annet tenking, persepsjon, hukommelse, oppmerksomhet, resonnering, språk og kommunikasjon. Kort oppsummert er dette en konflikt som skjer internt, i sinnet ditt, men den er likevel nært knyttet til handlingene dine, som er synlige for andre enn deg selv. Det er også viktig å skille kognisjon fra emosjon. Emosjoner kommer ofte som en automatisk reaksjon på ting i miljøet, for eksempel at du ser en morsom film og begynner le, mens kognisjon er en prosess som ofte krever mer innsats. Det er viktig å nevne at en emosjon også kan skapes fra noe internt, eksempelvis at du tenker på noe trist som får deg til å gråte.

Emosjonsinhibering

Grunnen til at vi mennesker har en så avansert kognisjonsevne er at vi har en godt utviklet frontal cortex, hvor mesteparten av kognisjonen skjer. Dette gjør at vi kan velge å trosse instinktene våre, som skiller oss fra de fleste dyr. Et dyr vil i en faresituasjon automatisk følge overlevelsesinstinktet sitt og løpe vekk, men vi mennesker vil kunne gjøre det motsatte av det kroppen ønsker. Dette vil være å undertrykke emosjonene våre, som i denne situasjonen er frykt, og tenke rasjonelt over situasjonen. Emosjonsinhibering kan være til hjelp for oss i et samfunn hvor det ikke alltid lønner seg å følge de naturlige instinktene våre. Men det at vi har så mye kontroll over handlingene våre gjør at vi også kan utføre handlinger som ikke stemmer overens med tankene og verdiene våre, og derav skape kognitiv dissonans. Så hvorfor har dette noe med vegansime å gjøre?

Kognitiv dissonans ved å spise kjøtt

Jo, fordi det å spise kjøtt kan danne en dissonanstilstand. Mange har verdien: jeg er glad i dyr, men utfører handlingen: spise kjøtt. Her vil det ikke være en konsistens mellom verdien vi har og handlingen vi utfører. Videre vil man ha to valg: forandre på atferden sin, eller finne på unnskyldninger og bortforklaringer. Atferdsendring kan være en krevende prosess, siden det innebærer å forandre på de automatiserte vanene sine. Derfor er det mange som syntes det er lettere å finne på unnskyldninger og rettferdiggjøre handlingene sine, for eksempel «dyrene i Norge har det egentlig ganske bra» eller «jeg trenger kjøtt for å leve». En løsning vil også være å unngå informasjon, eksempelvis om kjøttproduksjonen. Sistnevnte er noe samfunnet vårt gjør det veldig lett for oss gjøre; de viser reklamer av kuer som beiter fritt ute i det grønne gresset ved fjordene og bønder som koser med grisene. De pakker inn kjøttet i pakker hvor det står bacon eller pølse, ikke «dødt dyr». Dette gjør at vi føler oss litt bedre når vi spiser kjøtt. Selv om det er løgn, så er det en løgn som vi liker, fordi det gjør at vi føler oss bra og kan fortsette å utføre handlingene våre med god samvittighet.

Atferdsendring

Likevel er det folk som velger å ty til alternativ én, nemlig å forandre på atferden sin, blant annet ved å bli veganer. Jeg tror mange er i den fasen hvor de ikke lenger klarer å komme på flere unnskyldninger eller at bortforklaringene deres rett og slett ikke stemmer. Når dissonansen blir sterk nok, vil det eneste løsningen til slutt være å endre på atferden sin. Atferdsendring kan som tidligere nevnt være krevende, men om det er drevet av en indre motivasjon er det en sterk drivkraft som hjelper deg på vei mot målet ditt.

Veganbølgen

Kognitiv dissonans kan også være en av grunnene til at og fler mennesker blir veganere. Det kommer mer informasjon om veganisme og dens positive sider, samt kjøtt, meieri og eggproduksjonen og deres negative sider. Informasjonen blir samtidig mer og mer tilgjengelig, som gjør at det blir vanskeligere og vanskeligere for folk å unngå den. Dette gjør det vanskeligere for dem å skape unnskyldninger og bortforklaringer, som til slutt kan lede til at flere velger å endre sin atferd, kutte ned på kjøtt og til slutt kanskje bli veganere.

Flertallet bestemmer

En av hoved-bortforklaringene til de som fortsatt spiser kjøtt kan være grunnet i sosial psykologi. «Jeg gjør jo bare som flertallet, og flertallet spiser kjøtt.» Og om flertallet gjør det, da må vel de ha rett? Det er lett å rettferdiggjøre handlingene sine slik, spesielt de dårlige. Problemet er at mat er blitt kultur, og ikke nødvendigvis grunnet i logikk. I land der hinduismen er sterk er det ikke greit å spise ku, mens i Norge er det helt vanlig. Diett er blitt til en lært atferd, som man følger fordi de rundt seg gjør det. Når det da i Norge er kultur å spise kjøtt, vil det bli en overvekt med folk som spiser kjøtt. Å følge en plantebasert diett vil derfor gjøre deg til en del av en minoritet; du tar avstand fra fellesskapet. Dette er noe mennesker synes er vanskelig, akkurat som atferdsendring. Vi er flokkdyr, og det er lett å tenke at det flertallet gjør må være det beste. Men som tidligere nevnt, så gjør vi mennesker ting som ikke alltid stemmer overens med det rasjonelle, siden vi har en avansert nok kognisjonsevne til å velge vår egen atferd, basert på vår egen logikk. Og når vi vet at vår egen logikk ofte er basert på bortforklaringer og unnskyldninger for å rettferdiggjøre handlinger som vi vet er dårlige, er ikke nødvendigvis det flertallet gjør det riktige.

Alle er ulike

Kognitiv dissonans er ikke noe alle vil føle på når de spiser kjøtt, slik som det er med alle andre psykologiske mekanismer. Dette er fordi folk har ulike verdigrunnlag og holdninger, som videre påvirker emosjonene og tankene om de ulike handlingene man utfører. Mener du at dyr er mindre verdt enn mennesker og er her på jorda som en ressurs som vi kan ta så mye vi vil av, vil du naturligvis ikke føle kognitiv dissonans. I psykologien er det ofte snakk om flertall og trender, og det vil alltid være folk som ikke faller innfor flertallet. Likevel er kognitiv dissonans et viktig begrep når det kommer til å forstå valget mange tar om å bli veganer, og hvorfor noen fortsatt velger å ikke bli det.

Mia B. Lie. 21 år og tar en bachelor i psykologi ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer og er på tredje året nå. 

Naturelsker, filmentusiast, hobbyfotograf, opptatt av mental helse og miljø. Vært veganer siden sommer 2016 og er admin for Vegansnappen.  

Referanseliste:

  • Larsen, R., Buss, D., Wismeijer, A., & Song, J. (2017). Personality psychology: domains of knowledge about human nature. London: McGraw-Hill Education
  • Hogg, M. A., & Vaughan, G. M. (2014). Social Psychology. United Kingdom: Pearson
  • Education Limited. Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vleik, M., Passer, M., & Smith, R. (2015). Psychology: The Science of Mind and Behaviour. Berkshire: McGraw-Hill Education
  • Eysenck, M. W. & Keane, M. T. (2015). Cognitive Psychology: A Student’s Handbook (7thed.). Hove, UK: Psychology Press.
  • Kalat, J., W. (2016). Biological psychology. North Carolina state university
  • Steg, L., Van Den Berg, A. E., & De Grooth, J. I. M. (2013). Environmantal Psychology. The british psychology society