Gjesteinnlegg: – Hvor går grensen?

Gjesteinnlegg av Vidar Braun, deltager på årets 71 grader Nord.

For et par uker siden kom episoden på TVNorge jeg hadde gruet meg til. Episoden der jeg bestemte meg for å trekke meg fra semifinalen i 71 grader nord. Så nærme finalen, bilen og pengepremien. Etter 4 uker med blodslit valgte jeg å bryte.

Jeg er 35 år gammel – vokst opp på Tromøya i Arendal og flyttet til Oslo for 15 års siden. Dyr har alltid vært viktig for meg, spesielt etter jeg bestemte meg for fult å bli veganer for 1,5 år siden. Tidligere har jeg vært veganer og flexitarianer i flere år, men det er den siste tiden jeg har følt det ikke ble nok. Etter å velge å bli veganer var veien kort for å hjelpe på andre møter – å drive med aktivisme. Min samboer tok meg med på min første Cube Of Truth og etter det har det blitt mer og mer aktivisme for dyrene. Ingenting får meg til å føle meg bedre enn når jeg hjelper dyrene.

Hva er Cube of truth? Les mer her.

I etterkant av at jeg trakk meg har meldingene strømmet inn på telefonen og på Facebook NON stop. «Du skulle gitt deg før», «hvorfor meldte du deg på 71 grader nord!», «nisse» «veganere har gått for langt».

Hvorfor valgte jeg å trekke meg tilsynelatende pga at en trekkhund skulle dra en liten pulk. Var det kun en unnskyldning for at jeg egentlig var lei og utmattet? At jeg egentlig ikke ville noe annet enn å dra hjem? Hadde jeg klart å fortsette bare noen få dager til?

Det var ingen tvil at semifinalen hadde blitt blytung for meg. Det hadde nok blitt den
tøffeste turen hittil og jeg hadde mine tvil om jeg kom til å klare det. Men jeg ville
prøve mitt beste. Da vi fikk vite at vi skulle bruke hunder på etappen sank hjertet mitt med en gang. Jeg følte på den tunge sekken jeg hadde bært i 4 uker. Denne etappen var sekken over 10 kg. tyngre. Skulle denne stakkars hunden bli tvunget til å dra min vekt? Den har ingen mulighet til å si at det er for langt eller for tungt. Den er opplært til å bli brukt av mennesker og den kan aldri si nei. Menneskets bruk av dyr har gått for langt. Det er mange enige i. Men hvor går grensen?

Jeg klarte ikke tanken på at disse hundene skulle slite for min skyld. For
underholdning på et TV program. Mange vet ikke hvor forferdelig hundesleding kan
være. Man har kanskje hørt om hundeslede løpene i Alaska som Iditarod, om
skadene som hundene utsettes for, hvordan de blir behandlet før løpene, under og
hva som skjer med de etterpå. Ved å velge å ignorere dette eller tro at dette er noe
som bare skjer i andre land, godtar man at dette er greit. Det er det ikke. Å se på en hund eller gris, ku, elefant, fisk, sau at de kun har sin nytte ut ifra hva de
gir oss mennesker er en gammel, unødvendig og farlig tankegang. Ingen dyr er født
for å tjene oss mennesker. Uansett. Vi har alt vi trenger uten å behøve å utnytte
andre. Vi trenger å tenke nytt.

Selv om disse hundene kanskje har et bra liv hos sine eiere gir det ikke oss rett i å
bruke dem. Episoden gjorde mange sinte. Mange hundeeiere har kontaktet meg og
sagt at hunder trenger mosjon og de elsker å hjelpe mennesker. Jeg valgte å trekke
meg for å få dyrevenner til å tenke litt mer på hvordan vi ser på våre dyr. Det er ikke
greit å fremstille disse hundene som de kun er her for oss.

Jeg klarte ikke tanken på å fullføre etappen ved å bruke disse hundene. Tankene
mine gikk til alle hundene som har blitt mishandlet og drept på hundesledeløp. Det
brøt mot alle mine prinsipper som veganer og dyreverner. Jeg ønsker å bruke min
stemme for de som ikke har noen. Jeg er ikke deres herre – jeg er deres venn.
Om fler hadde tenkt det samme hadde verden blitt et bedre sted. Det er egentlig
veldig enkelt. Behandle andre som du vil bli behandlet selv. Vi burde alle leve etter
Kardemomme loven. Det gjelder mot andre mennesker og alle dyr. Enklere blir det faktisk ikke. Peace and love fellow eartlings.

Se trailer for filmen «Sled Dogs»:

Kognitiv dissonans og veganisme

Gjesteinnlegg fra Mia B. Lie

Kognitiv dissonans et begrep innen psykologien som fra tid til annen dukker opp når man snakker om veganisme. Hva er kognitiv dissonans, og hva har det med veganisme å gjøre?

Kognitiv dissonans

Mennesker har et sterkt behov for konsistens, altså at det er en sammenheng mellom vår atferd og våre holdninger. Når tanker, verdier, kunnskap og innstillinger ikke stemmer overens med handlinger vil det kunne oppstå en kognitiv konflikt. Dette aktiverer en ubehagelig dissonanstilstand som kalles kognitiv dissonans.

Kognisjon og emosjoner

Denne konflikten er kognitiv, og kognisjon er et samlebegrep som omfatter blant annet tenking, persepsjon, hukommelse, oppmerksomhet, resonnering, språk og kommunikasjon. Kort oppsummert er dette en konflikt som skjer internt, i sinnet ditt, men den er likevel nært knyttet til handlingene dine, som er synlige for andre enn deg selv. Det er også viktig å skille kognisjon fra emosjon. Emosjoner kommer ofte som en automatisk reaksjon på ting i miljøet, for eksempel at du ser en morsom film og begynner le, mens kognisjon er en prosess som ofte krever mer innsats. Det er viktig å nevne at en emosjon også kan skapes fra noe internt, eksempelvis at du tenker på noe trist som får deg til å gråte.

Emosjonsinhibering

Grunnen til at vi mennesker har en så avansert kognisjonsevne er at vi har en godt utviklet frontal cortex, hvor mesteparten av kognisjonen skjer. Dette gjør at vi kan velge å trosse instinktene våre, som skiller oss fra de fleste dyr. Et dyr vil i en faresituasjon automatisk følge overlevelsesinstinktet sitt og løpe vekk, men vi mennesker vil kunne gjøre det motsatte av det kroppen ønsker. Dette vil være å undertrykke emosjonene våre, som i denne situasjonen er frykt, og tenke rasjonelt over situasjonen. Emosjonsinhibering kan være til hjelp for oss i et samfunn hvor det ikke alltid lønner seg å følge de naturlige instinktene våre. Men det at vi har så mye kontroll over handlingene våre gjør at vi også kan utføre handlinger som ikke stemmer overens med tankene og verdiene våre, og derav skape kognitiv dissonans. Så hvorfor har dette noe med vegansime å gjøre?

Kognitiv dissonans ved å spise kjøtt

Jo, fordi det å spise kjøtt kan danne en dissonanstilstand. Mange har verdien: jeg er glad i dyr, men utfører handlingen: spise kjøtt. Her vil det ikke være en konsistens mellom verdien vi har og handlingen vi utfører. Videre vil man ha to valg: forandre på atferden sin, eller finne på unnskyldninger og bortforklaringer. Atferdsendring kan være en krevende prosess, siden det innebærer å forandre på de automatiserte vanene sine. Derfor er det mange som syntes det er lettere å finne på unnskyldninger og rettferdiggjøre handlingene sine, for eksempel «dyrene i Norge har det egentlig ganske bra» eller «jeg trenger kjøtt for å leve». En løsning vil også være å unngå informasjon, eksempelvis om kjøttproduksjonen. Sistnevnte er noe samfunnet vårt gjør det veldig lett for oss gjøre; de viser reklamer av kuer som beiter fritt ute i det grønne gresset ved fjordene og bønder som koser med grisene. De pakker inn kjøttet i pakker hvor det står bacon eller pølse, ikke «dødt dyr». Dette gjør at vi føler oss litt bedre når vi spiser kjøtt. Selv om det er løgn, så er det en løgn som vi liker, fordi det gjør at vi føler oss bra og kan fortsette å utføre handlingene våre med god samvittighet.

Atferdsendring

Likevel er det folk som velger å ty til alternativ én, nemlig å forandre på atferden sin, blant annet ved å bli veganer. Jeg tror mange er i den fasen hvor de ikke lenger klarer å komme på flere unnskyldninger eller at bortforklaringene deres rett og slett ikke stemmer. Når dissonansen blir sterk nok, vil det eneste løsningen til slutt være å endre på atferden sin. Atferdsendring kan som tidligere nevnt være krevende, men om det er drevet av en indre motivasjon er det en sterk drivkraft som hjelper deg på vei mot målet ditt.

Veganbølgen

Kognitiv dissonans kan også være en av grunnene til at og fler mennesker blir veganere. Det kommer mer informasjon om veganisme og dens positive sider, samt kjøtt, meieri og eggproduksjonen og deres negative sider. Informasjonen blir samtidig mer og mer tilgjengelig, som gjør at det blir vanskeligere og vanskeligere for folk å unngå den. Dette gjør det vanskeligere for dem å skape unnskyldninger og bortforklaringer, som til slutt kan lede til at flere velger å endre sin atferd, kutte ned på kjøtt og til slutt kanskje bli veganere.

Flertallet bestemmer

En av hoved-bortforklaringene til de som fortsatt spiser kjøtt kan være grunnet i sosial psykologi. «Jeg gjør jo bare som flertallet, og flertallet spiser kjøtt.» Og om flertallet gjør det, da må vel de ha rett? Det er lett å rettferdiggjøre handlingene sine slik, spesielt de dårlige. Problemet er at mat er blitt kultur, og ikke nødvendigvis grunnet i logikk. I land der hinduismen er sterk er det ikke greit å spise ku, mens i Norge er det helt vanlig. Diett er blitt til en lært atferd, som man følger fordi de rundt seg gjør det. Når det da i Norge er kultur å spise kjøtt, vil det bli en overvekt med folk som spiser kjøtt. Å følge en plantebasert diett vil derfor gjøre deg til en del av en minoritet; du tar avstand fra fellesskapet. Dette er noe mennesker synes er vanskelig, akkurat som atferdsendring. Vi er flokkdyr, og det er lett å tenke at det flertallet gjør må være det beste. Men som tidligere nevnt, så gjør vi mennesker ting som ikke alltid stemmer overens med det rasjonelle, siden vi har en avansert nok kognisjonsevne til å velge vår egen atferd, basert på vår egen logikk. Og når vi vet at vår egen logikk ofte er basert på bortforklaringer og unnskyldninger for å rettferdiggjøre handlinger som vi vet er dårlige, er ikke nødvendigvis det flertallet gjør det riktige.

Alle er ulike

Kognitiv dissonans er ikke noe alle vil føle på når de spiser kjøtt, slik som det er med alle andre psykologiske mekanismer. Dette er fordi folk har ulike verdigrunnlag og holdninger, som videre påvirker emosjonene og tankene om de ulike handlingene man utfører. Mener du at dyr er mindre verdt enn mennesker og er her på jorda som en ressurs som vi kan ta så mye vi vil av, vil du naturligvis ikke føle kognitiv dissonans. I psykologien er det ofte snakk om flertall og trender, og det vil alltid være folk som ikke faller innfor flertallet. Likevel er kognitiv dissonans et viktig begrep når det kommer til å forstå valget mange tar om å bli veganer, og hvorfor noen fortsatt velger å ikke bli det.

Mia B. Lie. 21 år og tar en bachelor i psykologi ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer og er på tredje året nå. 

Naturelsker, filmentusiast, hobbyfotograf, opptatt av mental helse og miljø. Vært veganer siden sommer 2016 og er admin for Vegansnappen.  

Referanseliste:

  • Larsen, R., Buss, D., Wismeijer, A., & Song, J. (2017). Personality psychology: domains of knowledge about human nature. London: McGraw-Hill Education
  • Hogg, M. A., & Vaughan, G. M. (2014). Social Psychology. United Kingdom: Pearson
  • Education Limited. Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vleik, M., Passer, M., & Smith, R. (2015). Psychology: The Science of Mind and Behaviour. Berkshire: McGraw-Hill Education
  • Eysenck, M. W. & Keane, M. T. (2015). Cognitive Psychology: A Student’s Handbook (7thed.). Hove, UK: Psychology Press.
  • Kalat, J., W. (2016). Biological psychology. North Carolina state university
  • Steg, L., Van Den Berg, A. E., & De Grooth, J. I. M. (2013). Environmantal Psychology. The british psychology society

Få gratis oppskrifter, ernæringsråd og egen veganmentor!

Har du lyst på inspirasjon til veganske oppskrifter, ernæringsråd og en helt egen mentor? Da har du muligheten nå, helt gratis!

Torsdag 8. november starter den nye Veganerutfordringen og i 22 dager kan du få mailer med tips til middagsretter, fine ernæringstips og kontakt med en egen mentor som kan hjelpe deg med ting du lurer på underveis.

Jeg har mitt eget team i år og vil du være med så meld deg på her:

https://veganerutfordringen.no/thomas-olsen-superverver

Se inspirasjonsvideo fra min gode venn Shabana Rehman:

Will Tuttle kommer til Norge!

Onsdag 31. oktober kommer forfatter Will Tuttle til Norge og du er invitert til en hyggelig kveld med mingling, mat og foredrag.

I boka «Kosthold for fred» foreslår Will Tuttle – som Pythagoras, da Vinci, Schweitzer, Gandhi, Tolstoj og andre før ham – at våre dyrespisende vaner avspeiler en fordums verdensanskuelse. For om lag 10 000 år siden temmet mennesker de første dyrene og begynte å gjete dem. Dette var begynnelsen på et tanke- og handlingsmønster som gjorde mennesker til jordas herskere. Våre åndsliv og samfunnsliv er dypt preget av vår herskermodus. «Så lenge det er slaktehus, vil det være slagmarker», skrev Leo Tolstoj. Will Tuttle utdyper dette og foreslår hvordan vi som art kan utvikle vår bevissthet slik at vi ikke bare frigjør dyrene vi deler jorda med, men også frigjør oss selv gjennom valgene vi tar hver dag.

– Ikkevoldsbevegelsen i dag inkluderer både miljø, dyr og menneskerettigheter. Will Tuttle fremmer etikk og filosofi som handler om mer enn bare hvordan vi nærer oss, men hvordan vi som art skal overleve med fred som virkemiddel. Født Fri Dyr er stolt av å samle folk til et møte med en forfatter i en tid hvor sivilsamfunnet i Norge har blitt mer bevisste på slike spørsmål, sier Shabana Rehman som er en av initiativtagerne av Født Fri Dyr som er et vennenettverk med forskjellige prosjekter med fokus på dyrs individuelle frihet.

Kosthold for fred overrasker og provoserer, men er i bunn og grunn en håpefull bok som beskriver en verden der mennesker ikke er herskere, men forvaltere. En verden der fred endelig kan få grobunn.

Boka kom ut på Drageforlaget i 2015, men har ikke fått en skikkelig lansering i Norge før nå, når Will Tuttle endelig kommer på besøk til Norge.

Se facebook event her, og kjøp billetter her.

Straffeslaktet på fredelig aksjon

Foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

I går skulle grisene Slafse og Snøfte drepes på Eidsvoll Museum som et underholdningsbidrag. Billetter var solgt og publikum sto klare. Det som så skjedde var skammelig og kritikkverdig.

Eidsvoll Museum har slaktet dyr som underholdning i flere år. I år bestemte en liten gruppe med aktive fra Direct Action Everywhere at de skulle prøve å redde de to grisene som skulle avlives foran et publikum. Det var funnet en gård hvor de kunne få bo resten av livet og transporten var også i orden så her var alt lagt til rette for at et enkelt valg om å vise nåde.

Foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

Da slakten skulle til å begynne, stilte 10-12 aktivister seg opp med enkle plakater for å demonstrere mot det som nå skulle skje. Samtidig sto en av aktivistene og snakket med arrangørene, og ba de vise barmhjertighet overfor Slafse og Snøfte. Dessverre gjorde arrangørene det tilsynelatende om til en prinsippsak. Først dro de den ene grisen skrikende ut etter trynet, boltet den i skallen og stakk den i halsen med en kniv. Mennene samarbeidet så med å henge henne opp etter bakbena, for så å skjære ut innvollene og vise til publikum.

Samtidig sto arrangøren og fortalte tilskuerne om hvor like vi mennesker og grisen er, og at innvollene våre er mer eller mindre identiske. Mens dette foregikk ba aktivistene innstendig for den andre grisens liv. De hadde jo gjennomført det de hadde reklamert for, det publikum kom for å se, og som de hadde betalt for; et slakt av et levende vesen. Det var ikke nødvendig å drepe søsteren også. Men dessverre snakket aktivistene for døve ører, og den andre grisen ble også slept ut foran publikum og boltet i skallen foran gråtende barn og publikum som sto og lo. Samtidig sto aktivistene der i solidaritet med de to vakre individene, som ikke lenger fikk lov å leve.

Samuel Rostøl, foto – Eirik Skeide/Evolved Productions

Se livestream del en her, og del to her.

– Vi lyktes ikke redde grisene, dessverre, selv om alt var gjort klart. Både transport, nytt hjem på GoPlassen Gård og en økonomisk garanti til gården. Vi lykkes allikevel gjennomføre en svært godt planlagt aksjon, og alle som medvirket skal være ekstremt stolte over innsatsen. Jeg håper noen lar seg inspirere til å kjempe side om side med oss, for dyrene. Dyrene trenger oss alle, sier en av aktivistene Samuel Rostøl.

Ikke nok med dette, så er det i tillegg sjokkerende og hårreisende at flere voksne mennesker fysisk angriper unge aktivister som bare står fredelig og holder enkle plakater. En publikummer tok til og med å rev opp en håndfull med gress og prøvde å tvinge det inn i munnen på en av arrangørene. Det ble også ropt skjellsord som «drittsekker» og andre ting, og dette i tillegg til at det var barn tilstede.

Publikummer som skjeller ut en av de aktive, foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

– Jeg er forferdet over at en fredelig demonstrasjon ble møtt med vold og verbal hets av demonstranter helt ned i 17-årsalderen. Vold avler vold, og her fikk vi se det så tydelig som vi aldri har sett det før, avslutter Rostøl.

At man har forskjellige meninger er selvfølgelig helt greit, men å være fysisk voldelig eller å rope skjellsord etter noen som bare bruker ytringsfriheten sin er totalt uakseptabelt og jeg mener at det må bli mer oppmerksomhet på hvordan veganere blir behandlet. Å være veganer er et valg man har tatt utelukkende av hensyn til noen andre, og å bli trakassert, mobbet eller dyttet på grunn av dette skal aldri skje.

Reagerer du også på dette, så anbefaler jeg å bli aktiv for dyrene og også tale dyrenes sak overalt hvor du har mulighet. Kampen for dyrene skal vi vinne, men vi trenger all hjelp vi kan få.

Aktive for dyrene med plakater, foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

Hva er Cube of Truth?

Jeg har lenge hatt lyst til å være med på en «Cube of truth» men ikke hatt mulighet før i dag. Men hva foregår på en slik demonstrasjon og var det noe jeg likte å være med på?

Ifølge organisasjonen selv er «Cube of truth» en fredelig statisk demonstrasjon som ligner litt på en kunstutstilling. Demonstrasjonen opererer på en strukturert måte, som skaper nysgjerrighet og interesse fra publikum. Hensikten er å inspirere forbipasserende til en vegansk konklusjon gjennom en kombinasjon av opptak om lokal standard-praksis av dyreutnyttelse og samtaler med en verdibasert salgstilnærming.

Meg og Joshua
Foto: Philip Bentzen

Jeg var veldig spent da jeg kom da jeg ikke hadde vært med på dette før og viste ikke hvordan det kom til å bli. Jeg har selvfølgelig vært med på masse demonstrasjoner og markeringer tidligere, da jeg har jobbet mange år for NOAH – for dyrs rettigheter, PETA i USA og Dyrebeskyttelsen Norge men de siste årene har jeg hatt mer fokus på bloggen og de andre prosjektene mine. Men aktivisme er absolutt noe jeg vil gjøre mer av.

Man kunne velge om man ville holde en data/ipad med film fra kjøttindustrien, holde plakat eller snakke med folk som kom bort for å se. Jeg endte opp med å livestreame på facebook, dele på sosiale medier og snakke med aktivister, men neste gang skal jeg snakke med folk som kommer bort. Jeg tror det kommer til å bli veldig interessant, og jeg hørte mange fine samtaler med folk som var genuint nysgjerrige og ville vite mer. Mange ble sjokkerte over det de så, og sa de ikke egentlig orket å ta innover seg hvordan dyr blir behandlet men at de kanskje nå må begynne å ta et standpunkt mot det. Det er ikke noe som er bedre å høre enn det. Det var selvfølgelig noen kverulanter som kom og sa kommentarer som «jeg elsker kjøtt jeg», «jamen, dyr spiser jo kjøtt» og «planter har jo følelser også». Men heldigvis var det utrolig mange flinke aktivister der som klarte å svare godt for seg. Bra er det.

Med på demonstrasjonen var en aktivist fra USA som heter Joshua Entis. Han hadde også en workshop etterpå i parken hvor han snakket om hvor viktig det er for veganere og aktivister å ta vare på seg selv for å unngå å bli utbrente, deprimerte etc. Jeg kommer til å livestreame eller blogge mer om dette temaet veldig snart. Her er det mye å ta tak i.

Hvis du vil bli aktiv med Cube of Truth så meld deg inn i denne facebook-gruppen. Jeg kan varmt anbefale det og du kommer til å bli kjent med massevis av fantastiske folk. Gleder meg allerede til neste gang selv!

Etter demonstrasjonen dro vi og spiste på «Illegal Burger». Der har de vegansk burger og potetbåter med vegansk aioli. Supernam!

Jeg var på et slakteri i dag

For noen dager siden ble jeg invitert på noe som heter «Save Vigil» av Oslo Animal Save. Det er en gjeng med aktivister som demonstrerer utenfor slakterier og dokumenterer når dyrene kommer inn. Jeg var veldig nervøs for å dra, men bestemte meg for å ta turen ned. Her er hva jeg opplevde.

Jeg har vært på gårder, utenfor slakterier, på sirkus, laboratorier, pelsfarmer osv i flere år da jeg jobbet med dyrs rettigheter på fulltid. Jeg begynte å engasjere meg i NOAH da jeg var 18 år og jobbet der deltid og så fulltid i mange år, frem til 2012. Jeg har også jobbet for PETA, Dyrebeskyttelsen Norge og flere andre organisasjoner i Norge og utlandet.

Foto: Philip Endré Bentzen

Jeg har arrangert og vært på hundrevis av markeringer, demonstrasjoner, fakkeltog osv men nå var det virkelig lenge siden jeg har fått mulighet til å være med på noe sånn som jeg var med på i dag. Og jeg har savnet det veldig. Det høres kanskje rart ut, men det er så viktig for meg å vise min motstand mot hvordan vi behandler dyr og ikke bare sitte foran en data (som selvfølgelig hjelper masse også).

Jeg skriver at jeg er nervøs og man skulle kanskje tro at man blir vant til å se fæle ting som skjer mot dyr, men det gjør man aldri. Hvis man gjør det, så er det kun for å skjerme seg selv. Begynner man å ta det innover seg så er det lett å bli deprimert og miste motet. Men, det har jeg ingen planer om. Dyrene trenger vår hjelp og jeg skal aldri slutte å tale deres sak!

Ganske sykt skilt, men dyrene blir jo gasset ihjel

The Save Movement er satt sammen av grupper rundt om i verden for å være vitne til griser, kuer, kyllinger og andre dyr fra industrien på vei til slakt. Målet er å skape bevissthet rundt hvordan dyr fra industrien har det, å hjelpe folk å se og forstå, så de kan inspirere til å slutte å spise dyr. Det er et grasrot-nettverk for dyrs rettigheter og ble startet i 2010 med gruppen «Toronto Pig Save. I dag er det over 330 grupper i Canada, USA, UK/England & Irland, Australia, Europa, Hong Kong, og Sør Amerika.

Jeg og min kjæreste Philip dro ned i dag for å være med på demonstrasjonen og spre på mine kanaler slik at flere kan se hvordan det er. Da vi kom ble vi møtt av Ole Rolfsen som jeg har nylig blitt kjent med. Han gjør masse aktivisme og er utrolig flink. Han og flere andre sto med plakater utenfor «Kjøttbyen» i Oslo, hvor Fatland holder til. Fatland har årevis med kritikk bak seg når det gjelder dyrehold, og jeg håper å skrive mer om dette i et senere innlegg. Klokka er nå 00.41 og jeg er ganske sliten etter en lang dag, men ville skrive om dette i dag siden jeg reiser på telttur i morgen og så er det rett tilbake på jobb. Vææ. Tida flyr så altfor fort.

Uansett, vi sto med plakater og vinket til folk som kjørte forbi. Det var faktisk overraskende mange som vinket og gav tommel opp. Flere rullet også ned vinduet og sa «bra jobbet», «sønnen min er veganer» osv. Utrolig gøy å se støtten fra folk. Innimellom kom det lastebiler fylt med enten griser, sauer eller kuer. De skulle inn og drepes. Dagen før hadde det vært lettere å ta bilder/film gjennom hullene på bilene men i dag så kjørte de ekstra fort virket det som og flere av bilene tok andre veier inn. Det sier jo ganske mye om hvor mye de ønsker å skjule det som skjer. Noe jeg skjønner godt, da det er ganske jævlig det dyrene blir utsatt for. Alt for å tjene penger. At noen kan sove godt om natten når de tjener penger på å behandle uskyldige vesener på den måten kan jeg ikke fatte.

Det var en veldig spesiell opplevelse å være med på. Jeg ble trist, sint, sjokkert, overveldet og også glad for å se engasjementet fra de som hadde møtt opp. Ole, Marte og de andre som var der var så utrolig flotte folk og jeg anbefaler virkelig alle som har mulighet om å ta turen dit i løpet av uken. Det går buss til rett utenfor. De står der alle dager til og med fredag frem til 15.00. Hele dagen. Man kan komme innom en halvtime eller hva som helst, alt hjelper. De har bannere og vester og gir informasjon når man kommer. Etterpå gjør de sosiale ting sammen som å bade eller spise. Her er det virkelig muligheter for å bli kjent med nye, flotte venner.

34560327_10212371563590622_2216296222447108096_n

Foto: Oslo Animal Save

Vil du være med og engasjere deg for dyrene i din hjemby? Bli medlem i følgende lokale grupper:

 
Følg også gjerne World Saving Hustle som Ole, Marte og Martin Skadal driver og gruppa for frivillige i Oslo, se link her. Det er et knutepunkt til all aktivisme i Norge, på tvers av alle organisasjoner og foreninger som gjør aktivisme for dyr. Følg gjerne også Ole på Instagram og Snapchat @evolvedviking. Ta kontakt med han om du vil være aktiv eller møte opp i løpet av uken, eller om du lurer på noe :)