Gjesteinnlegg: – Hvor går grensen?

Gjesteinnlegg av Vidar Braun, deltager på årets 71 grader Nord.

For et par uker siden kom episoden på TVNorge jeg hadde gruet meg til. Episoden der jeg bestemte meg for å trekke meg fra semifinalen i 71 grader nord. Så nærme finalen, bilen og pengepremien. Etter 4 uker med blodslit valgte jeg å bryte.

Jeg er 35 år gammel – vokst opp på Tromøya i Arendal og flyttet til Oslo for 15 års siden. Dyr har alltid vært viktig for meg, spesielt etter jeg bestemte meg for fult å bli veganer for 1,5 år siden. Tidligere har jeg vært veganer og flexitarianer i flere år, men det er den siste tiden jeg har følt det ikke ble nok. Etter å velge å bli veganer var veien kort for å hjelpe på andre møter – å drive med aktivisme. Min samboer tok meg med på min første Cube Of Truth og etter det har det blitt mer og mer aktivisme for dyrene. Ingenting får meg til å føle meg bedre enn når jeg hjelper dyrene.

Hva er Cube of truth? Les mer her.

I etterkant av at jeg trakk meg har meldingene strømmet inn på telefonen og på Facebook NON stop. «Du skulle gitt deg før», «hvorfor meldte du deg på 71 grader nord!», «nisse» «veganere har gått for langt».

Hvorfor valgte jeg å trekke meg tilsynelatende pga at en trekkhund skulle dra en liten pulk. Var det kun en unnskyldning for at jeg egentlig var lei og utmattet? At jeg egentlig ikke ville noe annet enn å dra hjem? Hadde jeg klart å fortsette bare noen få dager til?

Det var ingen tvil at semifinalen hadde blitt blytung for meg. Det hadde nok blitt den
tøffeste turen hittil og jeg hadde mine tvil om jeg kom til å klare det. Men jeg ville
prøve mitt beste. Da vi fikk vite at vi skulle bruke hunder på etappen sank hjertet mitt med en gang. Jeg følte på den tunge sekken jeg hadde bært i 4 uker. Denne etappen var sekken over 10 kg. tyngre. Skulle denne stakkars hunden bli tvunget til å dra min vekt? Den har ingen mulighet til å si at det er for langt eller for tungt. Den er opplært til å bli brukt av mennesker og den kan aldri si nei. Menneskets bruk av dyr har gått for langt. Det er mange enige i. Men hvor går grensen?

Jeg klarte ikke tanken på at disse hundene skulle slite for min skyld. For
underholdning på et TV program. Mange vet ikke hvor forferdelig hundesleding kan
være. Man har kanskje hørt om hundeslede løpene i Alaska som Iditarod, om
skadene som hundene utsettes for, hvordan de blir behandlet før løpene, under og
hva som skjer med de etterpå. Ved å velge å ignorere dette eller tro at dette er noe
som bare skjer i andre land, godtar man at dette er greit. Det er det ikke. Å se på en hund eller gris, ku, elefant, fisk, sau at de kun har sin nytte ut ifra hva de
gir oss mennesker er en gammel, unødvendig og farlig tankegang. Ingen dyr er født
for å tjene oss mennesker. Uansett. Vi har alt vi trenger uten å behøve å utnytte
andre. Vi trenger å tenke nytt.

Selv om disse hundene kanskje har et bra liv hos sine eiere gir det ikke oss rett i å
bruke dem. Episoden gjorde mange sinte. Mange hundeeiere har kontaktet meg og
sagt at hunder trenger mosjon og de elsker å hjelpe mennesker. Jeg valgte å trekke
meg for å få dyrevenner til å tenke litt mer på hvordan vi ser på våre dyr. Det er ikke
greit å fremstille disse hundene som de kun er her for oss.

Jeg klarte ikke tanken på å fullføre etappen ved å bruke disse hundene. Tankene
mine gikk til alle hundene som har blitt mishandlet og drept på hundesledeløp. Det
brøt mot alle mine prinsipper som veganer og dyreverner. Jeg ønsker å bruke min
stemme for de som ikke har noen. Jeg er ikke deres herre – jeg er deres venn.
Om fler hadde tenkt det samme hadde verden blitt et bedre sted. Det er egentlig
veldig enkelt. Behandle andre som du vil bli behandlet selv. Vi burde alle leve etter
Kardemomme loven. Det gjelder mot andre mennesker og alle dyr. Enklere blir det faktisk ikke. Peace and love fellow eartlings.

Se trailer for filmen «Sled Dogs»:

Kognitiv dissonans og veganisme

Gjesteinnlegg fra Mia B. Lie

Kognitiv dissonans et begrep innen psykologien som fra tid til annen dukker opp når man snakker om veganisme. Hva er kognitiv dissonans, og hva har det med veganisme å gjøre?

Kognitiv dissonans

Mennesker har et sterkt behov for konsistens, altså at det er en sammenheng mellom vår atferd og våre holdninger. Når tanker, verdier, kunnskap og innstillinger ikke stemmer overens med handlinger vil det kunne oppstå en kognitiv konflikt. Dette aktiverer en ubehagelig dissonanstilstand som kalles kognitiv dissonans.

Kognisjon og emosjoner

Denne konflikten er kognitiv, og kognisjon er et samlebegrep som omfatter blant annet tenking, persepsjon, hukommelse, oppmerksomhet, resonnering, språk og kommunikasjon. Kort oppsummert er dette en konflikt som skjer internt, i sinnet ditt, men den er likevel nært knyttet til handlingene dine, som er synlige for andre enn deg selv. Det er også viktig å skille kognisjon fra emosjon. Emosjoner kommer ofte som en automatisk reaksjon på ting i miljøet, for eksempel at du ser en morsom film og begynner le, mens kognisjon er en prosess som ofte krever mer innsats. Det er viktig å nevne at en emosjon også kan skapes fra noe internt, eksempelvis at du tenker på noe trist som får deg til å gråte.

Emosjonsinhibering

Grunnen til at vi mennesker har en så avansert kognisjonsevne er at vi har en godt utviklet frontal cortex, hvor mesteparten av kognisjonen skjer. Dette gjør at vi kan velge å trosse instinktene våre, som skiller oss fra de fleste dyr. Et dyr vil i en faresituasjon automatisk følge overlevelsesinstinktet sitt og løpe vekk, men vi mennesker vil kunne gjøre det motsatte av det kroppen ønsker. Dette vil være å undertrykke emosjonene våre, som i denne situasjonen er frykt, og tenke rasjonelt over situasjonen. Emosjonsinhibering kan være til hjelp for oss i et samfunn hvor det ikke alltid lønner seg å følge de naturlige instinktene våre. Men det at vi har så mye kontroll over handlingene våre gjør at vi også kan utføre handlinger som ikke stemmer overens med tankene og verdiene våre, og derav skape kognitiv dissonans. Så hvorfor har dette noe med vegansime å gjøre?

Kognitiv dissonans ved å spise kjøtt

Jo, fordi det å spise kjøtt kan danne en dissonanstilstand. Mange har verdien: jeg er glad i dyr, men utfører handlingen: spise kjøtt. Her vil det ikke være en konsistens mellom verdien vi har og handlingen vi utfører. Videre vil man ha to valg: forandre på atferden sin, eller finne på unnskyldninger og bortforklaringer. Atferdsendring kan være en krevende prosess, siden det innebærer å forandre på de automatiserte vanene sine. Derfor er det mange som syntes det er lettere å finne på unnskyldninger og rettferdiggjøre handlingene sine, for eksempel «dyrene i Norge har det egentlig ganske bra» eller «jeg trenger kjøtt for å leve». En løsning vil også være å unngå informasjon, eksempelvis om kjøttproduksjonen. Sistnevnte er noe samfunnet vårt gjør det veldig lett for oss gjøre; de viser reklamer av kuer som beiter fritt ute i det grønne gresset ved fjordene og bønder som koser med grisene. De pakker inn kjøttet i pakker hvor det står bacon eller pølse, ikke «dødt dyr». Dette gjør at vi føler oss litt bedre når vi spiser kjøtt. Selv om det er løgn, så er det en løgn som vi liker, fordi det gjør at vi føler oss bra og kan fortsette å utføre handlingene våre med god samvittighet.

Atferdsendring

Likevel er det folk som velger å ty til alternativ én, nemlig å forandre på atferden sin, blant annet ved å bli veganer. Jeg tror mange er i den fasen hvor de ikke lenger klarer å komme på flere unnskyldninger eller at bortforklaringene deres rett og slett ikke stemmer. Når dissonansen blir sterk nok, vil det eneste løsningen til slutt være å endre på atferden sin. Atferdsendring kan som tidligere nevnt være krevende, men om det er drevet av en indre motivasjon er det en sterk drivkraft som hjelper deg på vei mot målet ditt.

Veganbølgen

Kognitiv dissonans kan også være en av grunnene til at og fler mennesker blir veganere. Det kommer mer informasjon om veganisme og dens positive sider, samt kjøtt, meieri og eggproduksjonen og deres negative sider. Informasjonen blir samtidig mer og mer tilgjengelig, som gjør at det blir vanskeligere og vanskeligere for folk å unngå den. Dette gjør det vanskeligere for dem å skape unnskyldninger og bortforklaringer, som til slutt kan lede til at flere velger å endre sin atferd, kutte ned på kjøtt og til slutt kanskje bli veganere.

Flertallet bestemmer

En av hoved-bortforklaringene til de som fortsatt spiser kjøtt kan være grunnet i sosial psykologi. «Jeg gjør jo bare som flertallet, og flertallet spiser kjøtt.» Og om flertallet gjør det, da må vel de ha rett? Det er lett å rettferdiggjøre handlingene sine slik, spesielt de dårlige. Problemet er at mat er blitt kultur, og ikke nødvendigvis grunnet i logikk. I land der hinduismen er sterk er det ikke greit å spise ku, mens i Norge er det helt vanlig. Diett er blitt til en lært atferd, som man følger fordi de rundt seg gjør det. Når det da i Norge er kultur å spise kjøtt, vil det bli en overvekt med folk som spiser kjøtt. Å følge en plantebasert diett vil derfor gjøre deg til en del av en minoritet; du tar avstand fra fellesskapet. Dette er noe mennesker synes er vanskelig, akkurat som atferdsendring. Vi er flokkdyr, og det er lett å tenke at det flertallet gjør må være det beste. Men som tidligere nevnt, så gjør vi mennesker ting som ikke alltid stemmer overens med det rasjonelle, siden vi har en avansert nok kognisjonsevne til å velge vår egen atferd, basert på vår egen logikk. Og når vi vet at vår egen logikk ofte er basert på bortforklaringer og unnskyldninger for å rettferdiggjøre handlinger som vi vet er dårlige, er ikke nødvendigvis det flertallet gjør det riktige.

Alle er ulike

Kognitiv dissonans er ikke noe alle vil føle på når de spiser kjøtt, slik som det er med alle andre psykologiske mekanismer. Dette er fordi folk har ulike verdigrunnlag og holdninger, som videre påvirker emosjonene og tankene om de ulike handlingene man utfører. Mener du at dyr er mindre verdt enn mennesker og er her på jorda som en ressurs som vi kan ta så mye vi vil av, vil du naturligvis ikke føle kognitiv dissonans. I psykologien er det ofte snakk om flertall og trender, og det vil alltid være folk som ikke faller innfor flertallet. Likevel er kognitiv dissonans et viktig begrep når det kommer til å forstå valget mange tar om å bli veganer, og hvorfor noen fortsatt velger å ikke bli det.

Mia B. Lie. 21 år og tar en bachelor i psykologi ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer og er på tredje året nå. 

Naturelsker, filmentusiast, hobbyfotograf, opptatt av mental helse og miljø. Vært veganer siden sommer 2016 og er admin for Vegansnappen.  

Referanseliste:

  • Larsen, R., Buss, D., Wismeijer, A., & Song, J. (2017). Personality psychology: domains of knowledge about human nature. London: McGraw-Hill Education
  • Hogg, M. A., & Vaughan, G. M. (2014). Social Psychology. United Kingdom: Pearson
  • Education Limited. Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vleik, M., Passer, M., & Smith, R. (2015). Psychology: The Science of Mind and Behaviour. Berkshire: McGraw-Hill Education
  • Eysenck, M. W. & Keane, M. T. (2015). Cognitive Psychology: A Student’s Handbook (7thed.). Hove, UK: Psychology Press.
  • Kalat, J., W. (2016). Biological psychology. North Carolina state university
  • Steg, L., Van Den Berg, A. E., & De Grooth, J. I. M. (2013). Environmantal Psychology. The british psychology society

Gjesteinnlegg: Å puste inn karbondioksid er kjipt

Gjesteinnlegg fra Samuel Rostøl

Jeg tilhører kanskje de naive, som aldri egentlig hadde tenkt over hvordan det er å puste inn karbondioksid (CO2). Så når det svenske landbruksuniversitetet (SLU) studerte hvordan det er for griser, og filmet dette fra grisens vinkel – og viser at grisene i panikk kveles med store smerter til de svimer av, så skjedde det noe i meg. Derfor finnes kampanjen hvor vi jobber for å forby metoden. Og vi trenger din hjelp om vi skal komme noen vei!

Prosessen, mekanisk forklart, er slik: Grisene ledes inn i en heis, som senker dem ned i et gasskammer som inneholder mer enn 80% CO2. Det kan ta inntil 30 sekunder før grisene svimer av på grunn av luftmangel (mer for store purker), så heises grisene opp igjen og skjæres i biter. Når kjøttindustrien beskriver dette maler de et flott bilde, som de som fikk med seg debatten på Dagsnytt 18 vet. Har du derimot sett videoklippet fra SLU vet du at de ikke gir dere hele sannheten.

Sannheten er nemlig at det gjør skikkelig vondt å puste inn CO2, og ettersom gassen IKKE erstatter oksygenmolekylene i blodet så vil det i praksis føles som om man kveles til man svimer av. Dette forklarer grisenes panikk i videoen. Og dette er helt konkret dyreplageri – og det kan vi ikke tillate. Ingen av oss verken kan eller bør tillate dyreplageri.

Hva er alternativet?

Mange spør hva alternativet er, og sannheten er at alle alternativer som ikke innebærer dyreplageri er så dyre at det vil fullstendig sette knute på hele griseindustrien i Norge. Dette vet vi bak kampanjen, og derfor kjemper vi. For vi vil sette en stopper for griseproduksjon i Norge.

Dette vet også kjøttindustrien, og derfor forsøker de å unngå alle spørsmål fra publikum. Alle sier “Dette er beste alternativ som finnes, og det er fullt lovlig – vi følger bare regelverket”. Problemet er at dette ikke er sant – EFSA (European Food Safety Authority) har nemlig siden 2004 anbefalt å bytte til disse dyrere alternativene, og norsk lovverk åpner for dette.

Gasskammer for gris

Hvordan kan vi forandre dette?

Det beste vi kan gjøre som publikum er å la være å kjøpe produkter fra dyr overhodet, og la de som produserer og forårsaker dette dyreplageriet sakte men sikkert gå konkurs. Jeg antar mange som leser denne bloggen alt lever etter slike prinsipper, så her kommer et par punkter ut over det:

1. Signer og krev et forbud! Signaturkampanjen finner du her.

2. Kontakt Nortura, og be dem forandre metode og lytte på rådene vi kommer med. De trenger å høre at folk bryr seg om grisene.

3. Følg oss på sosiale medier, og hjelp oss spre kampanjen og de ulike måtene. Du finner oss her:
www.facebook.com/samrostolpage

www.facebook.com/husdyrnytt

4. Sist men ikke minst; Snakk med tre venner om denne kampanjen, og be de som engasjerer seg gjøre det samme. Slik sprer informasjonen seg sakte men sikkert videre – og grisene trenger at folk vet hva som skjer med dem.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt dette, og har du noen spørsmål eller tanker kan du alltid kontakte meg.

Og takk for alt du kan gjøre for grisene – det er sammen vi er sterkest!

Samuel Rostøl ble veganer i 2015, og er nå dyrerettsaktivist på heltid. Han grunnla facebook-gruppen Veganpreik, og er en av personene bak kampanjen “Forby CO2-gassing av gris i Norge”. 

Vil du vite mer om ham, sjekk ut hans side her, og han finnes også på Patreon om du ønsker å støtte arbeidet han gjør :)

Gjesteinnlegg: Hvordan ta vare på en skadet bydue

Foto: Byfuglenes Venner

Duer regnes dessverre av mange som skadedyr. Men hvorfor gjør de egentlig det og er det et rettferdig stempel for dem å ha? Og hva skal man gjøre om man finner en skadet due, kommer de til å klare seg om man tar de med hjem?

Skadedyr?

Petra ble funnet med et åpent beinbrudd. Beinet kunne dessverre ikke reddes, men hun lever lykkelig med kun ett bein.

Duer oppholder seg og hekker på og i bygninger og produserer mye ekskrementer. Duer kan hekke hele året, de er veldig tilpasningsdyktige og formerer seg konstant for å holde bestanden oppe.

Det var tidligere vanlig å anta at duer kan smitte mennesker med bl.a. Salmonella. Nyere vitenskaplig forskning fra Tyskland og Nederland har derimot vist at byduer utgjør så godt som ingen risiko for mennesker, ikke mer enn dyrene vi omgir oss med og har i hjemmene våre.

Så konklusjonen er, duer er absolutt ikke skadedyr. De er snille, omtenksomme og forsiktige dyr som kun fortjener omsorg og hjelp om de trenger det.

Store utfordringer

Caroliten da hun ble funnet ute.

Dyrevelferdsmessig er det store utfordringer for dueflokker. Det er vanskelig for duer å finne nok mat, de fleste av dem sulter, og de er helt avhengige av mennesker som mater dem for å opprettholde en viss helse og livskvalitet. Store deler av ungfuglene sulter regelrett i hjel, og sykdommer som Trichomoniasis, Paratyfus og Herpes sprer seg raskere blant sultende og svake duer. I tillegg har duer fått et ufortjent rykte som skitne, dumme og smittebærende, noe som har ført til at de er en av de artene som utsettes for mest plaging og mishandling fra mennesker.

Menneskehår og avfall utgjør også en stor fare for byduer, da de gjerne samler med seg dette for å bruke det som isolasjon i reirene sine. Dette ender veldig ofte med at de vikler føttene inn i hår, hyssing og tråd, noe som fører til stygge skader, infeksjoner og amputasjon av tær eller hele føtter. Duer med denne type skader har som oftest enten lidd en pinefull død eller blitt avlivet hos en veterinær etter at mennesker har forbarmet seg over dem. Nyere erfaringer viser at disse duene ikke trenger å dø, men derimot kan rehabiliteres og returneres til flokken sin.

Hvordan kan du hjelpe?

Petra og kjæresten hennes, Mona. Det eneste likekjønnede paret på den lille frigården vår. Mona har fått operert ut en liten svulst fra halsen.

Hvordan kan du hjelpe dersom du kommer over en skadet due? Først og fremst må duen fanges. Den letteste måten å fange en due på, er ved å samle flokken rundt den skadde duen ved å strø frø og sakte, men bestemt strekke armen frem og ta tak i duen. Bruk hendene dine til å fiksere vingene inntil duens kropp. Pakk duen inn i et håndkle eller et klesplagg eller bruk en pappeske til å frakte den i.

Hjemme må fuglen oppbevares i et bur. Et hundebur fungerer bra, men et transportbur til katt kan også brukes. En pappeske fungerer til du finner et bur. Ha et håndkle over buret for å gi fuglen ro. Buret bør stå på et varmt og rolig sted. Duen må ha lys på dagtid. Har fuglen hovne føtter pga trådskader, må all tråd fjernes og man må bade føttene i grønnsåpevann hver dag. I noen tilfeller trenger den også antibiotika.

Er foten brukket, skal fuglen ha ro og ofte antibiotika, spesielt om bruddet er åpent. Så det er det viktig at du oppsøker en veterinær. Et beinbrudd er ikke avlivingsgrunn,

Kiwi var døden nær opptil flere ganger, med et brukket kneledd og et kjempestort sår i lysken. Etter flere antibiotikabehandlinger og masse smertelindring lever han lykkelig sammen med kjæresten Nova.

mange duer har blitt helt fine igjen etter riktig behandling. Ved ubestemt sykdom, for eksempel om fuglen er apatisk og ikke spiser, må man også til veterinær for å ta prøver. I noen tilfeller er det snakk babyduer som rett og slett «bare» er avmagret og trenger en fetekur i et par uker.

I motsetning til med kråker, måker og andre ville fugler er byduer lette å ta vare på. De trenger fast underlag og tørkerull i bunnen av buret og det bør skiftes ca to ganger for dagen. Vannet må skiftes hver dag og skålene må vaskes jevnlig. Duer spiser gjerne frø, tørkede erter og upoppet mais. Man får kjøpt dueblandinger på de fleste dyrebutikker., og viltfuglblanding fra dagligvarebutikk fungerer om man ikke har tilgang til dyrebutikk. Ellers er disse fuglene stille og rolige.

Dette har vært en gjesteartikkel fra Monica og Adelheid som står bak Byfuglenes venner i Bergen. Dersom du har spørsmål om redning og rehabilitering av duer eller ønsker å utveksle erfaringer med andre duevenner, meld deg gjerne inn i Facebook-gruppen deres Byfuglenes venner – redning, rehabilitering og holdningsarbeid.

Thomas rett etter at han ble funnet.