Gjesteinnlegg: Å puste inn karbondioksid er kjipt

Gjesteinnlegg fra Samuel Rostøl

Jeg tilhører kanskje de naive, som aldri egentlig hadde tenkt over hvordan det er å puste inn karbondioksid (CO2). Så når det svenske landbruksuniversitetet (SLU) studerte hvordan det er for griser, og filmet dette fra grisens vinkel – og viser at grisene i panikk kveles med store smerter til de svimer av, så skjedde det noe i meg. Derfor finnes kampanjen hvor vi jobber for å forby metoden. Og vi trenger din hjelp om vi skal komme noen vei!

Prosessen, mekanisk forklart, er slik: Grisene ledes inn i en heis, som senker dem ned i et gasskammer som inneholder mer enn 80% CO2. Det kan ta inntil 30 sekunder før grisene svimer av på grunn av luftmangel (mer for store purker), så heises grisene opp igjen og skjæres i biter. Når kjøttindustrien beskriver dette maler de et flott bilde, som de som fikk med seg debatten på Dagsnytt 18 vet. Har du derimot sett videoklippet fra SLU vet du at de ikke gir dere hele sannheten.

Sannheten er nemlig at det gjør skikkelig vondt å puste inn CO2, og ettersom gassen IKKE erstatter oksygenmolekylene i blodet så vil det i praksis føles som om man kveles til man svimer av. Dette forklarer grisenes panikk i videoen. Og dette er helt konkret dyreplageri – og det kan vi ikke tillate. Ingen av oss verken kan eller bør tillate dyreplageri.

Hva er alternativet?

Mange spør hva alternativet er, og sannheten er at alle alternativer som ikke innebærer dyreplageri er så dyre at det vil fullstendig sette knute på hele griseindustrien i Norge. Dette vet vi bak kampanjen, og derfor kjemper vi. For vi vil sette en stopper for griseproduksjon i Norge.

Dette vet også kjøttindustrien, og derfor forsøker de å unngå alle spørsmål fra publikum. Alle sier “Dette er beste alternativ som finnes, og det er fullt lovlig – vi følger bare regelverket”. Problemet er at dette ikke er sant – EFSA (European Food Safety Authority) har nemlig siden 2004 anbefalt å bytte til disse dyrere alternativene, og norsk lovverk åpner for dette.

Gasskammer for gris

Hvordan kan vi forandre dette?

Det beste vi kan gjøre som publikum er å la være å kjøpe produkter fra dyr overhodet, og la de som produserer og forårsaker dette dyreplageriet sakte men sikkert gå konkurs. Jeg antar mange som leser denne bloggen alt lever etter slike prinsipper, så her kommer et par punkter ut over det:

1. Signer og krev et forbud! Signaturkampanjen finner du her.

2. Kontakt Nortura, og be dem forandre metode og lytte på rådene vi kommer med. De trenger å høre at folk bryr seg om grisene.

3. Følg oss på sosiale medier, og hjelp oss spre kampanjen og de ulike måtene. Du finner oss her:
www.facebook.com/samrostolpage

www.facebook.com/husdyrnytt

4. Sist men ikke minst; Snakk med tre venner om denne kampanjen, og be de som engasjerer seg gjøre det samme. Slik sprer informasjonen seg sakte men sikkert videre – og grisene trenger at folk vet hva som skjer med dem.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt dette, og har du noen spørsmål eller tanker kan du alltid kontakte meg.

Og takk for alt du kan gjøre for grisene – det er sammen vi er sterkest!

Samuel Rostøl ble veganer i 2015, og er nå dyrerettsaktivist på heltid. Han grunnla facebook-gruppen Veganpreik, og er en av personene bak kampanjen “Forby CO2-gassing av gris i Norge”. 

Vil du vite mer om ham, sjekk ut hans side her, og han finnes også på Patreon om du ønsker å støtte arbeidet han gjør :)

Gjesteinnlegg: Hvordan ta vare på en skadet bydue

Foto: Byfuglenes Venner

Duer regnes dessverre av mange som skadedyr. Men hvorfor gjør de egentlig det og er det et rettferdig stempel for dem å ha? Og hva skal man gjøre om man finner en skadet due, kommer de til å klare seg om man tar de med hjem?

Skadedyr?

Petra ble funnet med et åpent beinbrudd. Beinet kunne dessverre ikke reddes, men hun lever lykkelig med kun ett bein.

Duer oppholder seg og hekker på og i bygninger og produserer mye ekskrementer. Duer kan hekke hele året, de er veldig tilpasningsdyktige og formerer seg konstant for å holde bestanden oppe.

Det var tidligere vanlig å anta at duer kan smitte mennesker med bl.a. Salmonella. Nyere vitenskaplig forskning fra Tyskland og Nederland har derimot vist at byduer utgjør så godt som ingen risiko for mennesker, ikke mer enn dyrene vi omgir oss med og har i hjemmene våre.

Så konklusjonen er, duer er absolutt ikke skadedyr. De er snille, omtenksomme og forsiktige dyr som kun fortjener omsorg og hjelp om de trenger det.

Store utfordringer

Caroliten da hun ble funnet ute.

Dyrevelferdsmessig er det store utfordringer for dueflokker. Det er vanskelig for duer å finne nok mat, de fleste av dem sulter, og de er helt avhengige av mennesker som mater dem for å opprettholde en viss helse og livskvalitet. Store deler av ungfuglene sulter regelrett i hjel, og sykdommer som Trichomoniasis, Paratyfus og Herpes sprer seg raskere blant sultende og svake duer. I tillegg har duer fått et ufortjent rykte som skitne, dumme og smittebærende, noe som har ført til at de er en av de artene som utsettes for mest plaging og mishandling fra mennesker.

Menneskehår og avfall utgjør også en stor fare for byduer, da de gjerne samler med seg dette for å bruke det som isolasjon i reirene sine. Dette ender veldig ofte med at de vikler føttene inn i hår, hyssing og tråd, noe som fører til stygge skader, infeksjoner og amputasjon av tær eller hele føtter. Duer med denne type skader har som oftest enten lidd en pinefull død eller blitt avlivet hos en veterinær etter at mennesker har forbarmet seg over dem. Nyere erfaringer viser at disse duene ikke trenger å dø, men derimot kan rehabiliteres og returneres til flokken sin.

Hvordan kan du hjelpe?

Petra og kjæresten hennes, Mona. Det eneste likekjønnede paret på den lille frigården vår. Mona har fått operert ut en liten svulst fra halsen.

Hvordan kan du hjelpe dersom du kommer over en skadet due? Først og fremst må duen fanges. Den letteste måten å fange en due på, er ved å samle flokken rundt den skadde duen ved å strø frø og sakte, men bestemt strekke armen frem og ta tak i duen. Bruk hendene dine til å fiksere vingene inntil duens kropp. Pakk duen inn i et håndkle eller et klesplagg eller bruk en pappeske til å frakte den i.

Hjemme må fuglen oppbevares i et bur. Et hundebur fungerer bra, men et transportbur til katt kan også brukes. En pappeske fungerer til du finner et bur. Ha et håndkle over buret for å gi fuglen ro. Buret bør stå på et varmt og rolig sted. Duen må ha lys på dagtid. Har fuglen hovne føtter pga trådskader, må all tråd fjernes og man må bade føttene i grønnsåpevann hver dag. I noen tilfeller trenger den også antibiotika.

Er foten brukket, skal fuglen ha ro og ofte antibiotika, spesielt om bruddet er åpent. Så det er det viktig at du oppsøker en veterinær. Et beinbrudd er ikke avlivingsgrunn,

Kiwi var døden nær opptil flere ganger, med et brukket kneledd og et kjempestort sår i lysken. Etter flere antibiotikabehandlinger og masse smertelindring lever han lykkelig sammen med kjæresten Nova.

mange duer har blitt helt fine igjen etter riktig behandling. Ved ubestemt sykdom, for eksempel om fuglen er apatisk og ikke spiser, må man også til veterinær for å ta prøver. I noen tilfeller er det snakk babyduer som rett og slett «bare» er avmagret og trenger en fetekur i et par uker.

I motsetning til med kråker, måker og andre ville fugler er byduer lette å ta vare på. De trenger fast underlag og tørkerull i bunnen av buret og det bør skiftes ca to ganger for dagen. Vannet må skiftes hver dag og skålene må vaskes jevnlig. Duer spiser gjerne frø, tørkede erter og upoppet mais. Man får kjøpt dueblandinger på de fleste dyrebutikker., og viltfuglblanding fra dagligvarebutikk fungerer om man ikke har tilgang til dyrebutikk. Ellers er disse fuglene stille og rolige.

Dette har vært en gjesteartikkel fra Monica og Adelheid som står bak Byfuglenes venner i Bergen. Dersom du har spørsmål om redning og rehabilitering av duer eller ønsker å utveksle erfaringer med andre duevenner, meld deg gjerne inn i Facebook-gruppen deres Byfuglenes venner – redning, rehabilitering og holdningsarbeid.

Thomas rett etter at han ble funnet.