Et unikt retreat midt i Oslo

Foto: Philip Bentzen

Med all hverdagens mas og kjas er det utrolig deilig å kunne unne seg noe ekstra avslappende. Jeg er så glad jeg har funnet et sted som får meg til å roe helt ned og lade batteriene.

Foto: Philip Bentzen

Det er kaldt ute. Jeg halvløper bortover for å komme meg fort inn i varmen. Der er det. Store dører med flotte utskjæringer i tre. Asiatisk interiør både utenfor og inne. Jeg henvender meg i resepsjonen. En hyggelig dame tar så jakken og skjerfet mitt og henger opp i et stort skap. Jeg får utdelt små tøfler og skoene mine blir satt bort. Jeg blir så henvist videre inn til et stille rom med deilig belysning, vannkarafler med agurk og sitron og et stort fruktfat på bordet med deilig oppkuttet frukt. Jeg setter meg ned og tar et teppe over meg og begynner å senke skuldrene. Jeg er på DaiKai i Oslo og har fått sponset en to timers partnermassasje for meg og kjæresten min. Jeg er i himmelen.

Jeg har vært på DaiKai flere ganger før og det er virkelig en av mine favorittsteder å dra. Denne gangen får jeg gratis massasje for å skrive om det på bloggen. Jeg føler meg så heldig, men kunne skrivd om dette stedet uansett. Elsker å være der.

Foto: Philip Bentzen

Jeg og min kjære Philip har valgt en partnermassasje hvor man er inne i samme rom med hver sin massasjeterapaut. Det er mye forskjellige behandlinger å velge mellom men vi valgte begge japansk shiatsu. Man kan bestemme hva man vil ha på nettsidene deres på forhånd, og om du har spesielle preferanser på hvor hardt trykk du vil ha, om du ønsker å bli massasert av en mann eller kvinne og om du vil ha massasje uten klær med olje eller med klær og massasje gjennom klærne. Her kan du få det du ønsker slik at du er komfortabel og får den beste opplevelsen du kan få.

Interiøret inne på DaiKai er fantastisk. Det er buddha statuer overalt, flotte møbler, rolig musikk, hyggelige ansatte og en utrolig kul inngang med en «brygge» som går over vann med tente lys på hver side.

Massasjen vår var helt magisk og vi fikk virkelig slappet av og kost oss. Jeg kan varmt anbefale en massasje her, og gjerne sammen med en kjæreste eller en god venn.

Les mer på www.daikai.no :)

Foto: Philip Bentzen

Gjesteinnlegg: Å puste inn karbondioksid er kjipt

Gjesteinnlegg fra Samuel Rostøl

Jeg tilhører kanskje de naive, som aldri egentlig hadde tenkt over hvordan det er å puste inn karbondioksid (CO2). Så når det svenske landbruksuniversitetet (SLU) studerte hvordan det er for griser, og filmet dette fra grisens vinkel – og viser at grisene i panikk kveles med store smerter til de svimer av, så skjedde det noe i meg. Derfor finnes kampanjen hvor vi jobber for å forby metoden. Og vi trenger din hjelp om vi skal komme noen vei!

Prosessen, mekanisk forklart, er slik: Grisene ledes inn i en heis, som senker dem ned i et gasskammer som inneholder mer enn 80% CO2. Det kan ta inntil 30 sekunder før grisene svimer av på grunn av luftmangel (mer for store purker), så heises grisene opp igjen og skjæres i biter. Når kjøttindustrien beskriver dette maler de et flott bilde, som de som fikk med seg debatten på Dagsnytt 18 vet. Har du derimot sett videoklippet fra SLU vet du at de ikke gir dere hele sannheten.

Sannheten er nemlig at det gjør skikkelig vondt å puste inn CO2, og ettersom gassen IKKE erstatter oksygenmolekylene i blodet så vil det i praksis føles som om man kveles til man svimer av. Dette forklarer grisenes panikk i videoen. Og dette er helt konkret dyreplageri – og det kan vi ikke tillate. Ingen av oss verken kan eller bør tillate dyreplageri.

Hva er alternativet?

Mange spør hva alternativet er, og sannheten er at alle alternativer som ikke innebærer dyreplageri er så dyre at det vil fullstendig sette knute på hele griseindustrien i Norge. Dette vet vi bak kampanjen, og derfor kjemper vi. For vi vil sette en stopper for griseproduksjon i Norge.

Dette vet også kjøttindustrien, og derfor forsøker de å unngå alle spørsmål fra publikum. Alle sier “Dette er beste alternativ som finnes, og det er fullt lovlig – vi følger bare regelverket”. Problemet er at dette ikke er sant – EFSA (European Food Safety Authority) har nemlig siden 2004 anbefalt å bytte til disse dyrere alternativene, og norsk lovverk åpner for dette.

Gasskammer for gris

Hvordan kan vi forandre dette?

Det beste vi kan gjøre som publikum er å la være å kjøpe produkter fra dyr overhodet, og la de som produserer og forårsaker dette dyreplageriet sakte men sikkert gå konkurs. Jeg antar mange som leser denne bloggen alt lever etter slike prinsipper, så her kommer et par punkter ut over det:

1. Signer og krev et forbud! Signaturkampanjen finner du her.

2. Kontakt Nortura, og be dem forandre metode og lytte på rådene vi kommer med. De trenger å høre at folk bryr seg om grisene.

3. Følg oss på sosiale medier, og hjelp oss spre kampanjen og de ulike måtene. Du finner oss her:
www.facebook.com/samrostolpage

www.facebook.com/husdyrnytt

4. Sist men ikke minst; Snakk med tre venner om denne kampanjen, og be de som engasjerer seg gjøre det samme. Slik sprer informasjonen seg sakte men sikkert videre – og grisene trenger at folk vet hva som skjer med dem.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt dette, og har du noen spørsmål eller tanker kan du alltid kontakte meg.

Og takk for alt du kan gjøre for grisene – det er sammen vi er sterkest!

Samuel Rostøl ble veganer i 2015, og er nå dyrerettsaktivist på heltid. Han grunnla facebook-gruppen Veganpreik, og er en av personene bak kampanjen “Forby CO2-gassing av gris i Norge”. 

Vil du vite mer om ham, sjekk ut hans side her, og han finnes også på Patreon om du ønsker å støtte arbeidet han gjør :)

Hva er Cube of Truth?

Jeg har lenge hatt lyst til å være med på en «Cube of truth» men ikke hatt mulighet før i dag. Men hva foregår på en slik demonstrasjon og var det noe jeg likte å være med på?

Ifølge organisasjonen selv er «Cube of truth» en fredelig statisk demonstrasjon som ligner litt på en kunstutstilling. Demonstrasjonen opererer på en strukturert måte, som skaper nysgjerrighet og interesse fra publikum. Hensikten er å inspirere forbipasserende til en vegansk konklusjon gjennom en kombinasjon av opptak om lokal standard-praksis av dyreutnyttelse og samtaler med en verdibasert salgstilnærming.

Meg og Joshua
Foto: Philip Bentzen

Jeg var veldig spent da jeg kom da jeg ikke hadde vært med på dette før og viste ikke hvordan det kom til å bli. Jeg har selvfølgelig vært med på masse demonstrasjoner og markeringer tidligere, da jeg har jobbet mange år for NOAH – for dyrs rettigheter, PETA i USA og Dyrebeskyttelsen Norge men de siste årene har jeg hatt mer fokus på bloggen og de andre prosjektene mine. Men aktivisme er absolutt noe jeg vil gjøre mer av.

Man kunne velge om man ville holde en data/ipad med film fra kjøttindustrien, holde plakat eller snakke med folk som kom bort for å se. Jeg endte opp med å livestreame på facebook, dele på sosiale medier og snakke med aktivister, men neste gang skal jeg snakke med folk som kommer bort. Jeg tror det kommer til å bli veldig interessant, og jeg hørte mange fine samtaler med folk som var genuint nysgjerrige og ville vite mer. Mange ble sjokkerte over det de så, og sa de ikke egentlig orket å ta innover seg hvordan dyr blir behandlet men at de kanskje nå må begynne å ta et standpunkt mot det. Det er ikke noe som er bedre å høre enn det. Det var selvfølgelig noen kverulanter som kom og sa kommentarer som «jeg elsker kjøtt jeg», «jamen, dyr spiser jo kjøtt» og «planter har jo følelser også». Men heldigvis var det utrolig mange flinke aktivister der som klarte å svare godt for seg. Bra er det.

Med på demonstrasjonen var en aktivist fra USA som heter Joshua Entis. Han hadde også en workshop etterpå i parken hvor han snakket om hvor viktig det er for veganere og aktivister å ta vare på seg selv for å unngå å bli utbrente, deprimerte etc. Jeg kommer til å livestreame eller blogge mer om dette temaet veldig snart. Her er det mye å ta tak i.

Hvis du vil bli aktiv med Cube of Truth så meld deg inn i denne facebook-gruppen. Jeg kan varmt anbefale det og du kommer til å bli kjent med massevis av fantastiske folk. Gleder meg allerede til neste gang selv!

Etter demonstrasjonen dro vi og spiste på «Illegal Burger». Der har de vegansk burger og potetbåter med vegansk aioli. Supernam!

Gjesteinnlegg: Redd miljøet, spis vegansk!

Det finnes mye forskning angående miljøproblematikken rundt produksjon av dyr for menneskeføde. En ny studie fra University of Oxford viser at ved å kutte melk og kjøtt reduserer du ditt carbonutslipp med opp til 73%.

Samtidig, om alle sluttet å spise melk og kjøtt, hadde vi frigjort 75% av vårt globale landbruksområde. Dette er et område like stort som USA, Kina, Australia og europa til sammen. Dyrene vi avler opp for konsumering er planteetere. Å spise plantene selv i stedet for å kjøre dem gjennom kroppene til dyr, krever langt mindre energi, land, vann, tid, forurensning og ikke minst lidelse.

Redd miljøet – spis vegansk

Den nye studien er den mest omfattende analysen til dags dato av effekten landbruk har på miljøet, og inkluderte 38700 gårder i 119 land. Prosjektet varte i 5 år og er nylig publisert i journalen Science. Funnene viser at kjøtt- og melkeindustrien er ansvarlige for 60% av landbrukets utslipp av drivhusgasser, mens produktene kun står for 18% av kaloriene og 37% av proteinene vi konsumerer på verdensbasis. Er dette bærekraftig produksjon av mat?

Studien viser at å unngå animalske produkter gir langt større miljømessige fordeler enn å velge ”bærekraftig” kjøtt og melk.

Her er et sitat fra hovedforfatteren av publiseringen, Joseph Poore:

– Converting grass into [meat] is like converting coal to energy. It comes with an immense cost in emissions, sier han til «The Guardian».

Forskningsprosjektet skulle opprinnelig se på bærekraftig kjøtt- og melkeindustri. Poore sluttet selv å spise alt av animalske produkter ett år inn i prosjektet.

Han konkluderer med at å leve vegansk sannsynligvis er den største måten å redusere ditt avtrykk på planeten vår. Ingen andre miljøtiltak kan måle seg. Å kutte ned på flyvninger og kjøpe elbil kutter kun på drivhusgasser, ikke forurensning av jordsmonn, vann, og tap av regnskog og artsutryddelse slik veganisme gjør.


Ingrid Marie Hjertefølger er 36 år og bor i naturhuset på Sandhornøya i Nordland med mann og 4 barn. Hun har vært veganer i 5 år og vegetarianer i 9.

Å spre veganisme for dyrene, mennesker og moder jord er en av hennes største kampsaker i livet.

Se Ted-talken til Ingrid og hennes mann Benjamin:

Min første prideparade!

Nå har jeg akkurat kommet hjem og jeg har hatt en helt fantastisk dag! Jeg har gått i min aller første prideparade og det er noe av det gøyeste jeg har gjort.

Jeg og Shabana :)

Jeg har selvfølgelig vært på pride før, både i Oslo og i andre land men i år ble jeg invitert på flåten til GlitterFitter, et fantastisk initiativ som du kan lese mer om ved å klikke på linken. Vi hadde «vors» før paraden på Grønland og pyntet oss med glitter, drakk drinker og koste oss.

Jeg var der med organisasjonen Født Fri som jeg har begynt å jobbe freelans for, jeg skal være prosjektstyrer for flere spennende prosjekter som omhandler homofili i minoritetsmiljøer og jeg gleder meg masse. Følg med fremover for flere oppdateringer om det.

Før vi kom til flåten var jeg veldig spent, og litt nervøs faktisk. Viste ikke hva jeg skulle forvente. Men da musikken startet og vi begynte å se alle de smilende ansiktene så gikk jeg inn i en spesiell «Disney-prinsesse-i-parade-mode» og jeg elsket hvert sekund av det. Gleder meg allerede til neste år!

Min kjære Philip og meg <3

Med i paraden var fantastiske Shabana som er leder for Født Fri, Maria, Dana, Morten, Philip (min kjære) og min bestekompis Håkon som rakk å komme ned etter jobb. Vi vinket med prideflagg, blåste såpebobler og glitter på publikum, sang, ropte, danset og koste oss utrolig mye!

Vi har kommet en god vei men det er en lang vei igjen dessverre. Derfor er det så viktig med pride og slike parader, for å vise samhold, støtte og spre kjærlighet istedenfor hat.

Happy pride! <3

Født Fri gjengen :)

Rekordoppmøte på Oslo Vegetarfestival

For et par uker siden gikk Oslo Vegetarfestival av stabelen. Tida har flydd så har ikke fått skrevet noe før nå, men her er en liten oppsummering om årets festival.

I år flyttet festivalen til Kubaparken. Det er så gøy å se at det bare blir større og større for hvert år. I år var det ny rekord med besøkende og hele 6400 kom for å spise god mat, snakke med flotte organisasjoner, høre på live musikk, shoppe masse digge veganske produkter og se på kokkekurs og foredrag.

Jeg hadde kokkekurs begge dager og det var fullt hus. Utrolig gøy. Jeg lagde ostekrydder til popkorn, mac and cheese med facon og bananis med sjokolade, peanøtt og havsalt.

Siden jeg ble vegetarianer for 24 år siden, veganer for 10 år siden og begynte å jobbe med dyrs rettigheter da jeg var 18 år siden så kjenner jeg en god del folk fra dette miljøet. Så det å gå rundt på festivalen var nesten umulig, da jeg møtte på kjentfolk hvert tredje sekund. Så jeg rakk dessverre ikke å spise så mye som jeg ville, men fikk iallefall spist en skikkelig digg bakt potet, nydelige cupcakes, drukket litt digg lemonade og spist fantastisk softis. Jeg hadde med kjæresten som også var veldig fornøyd.

Jeg har tatt en prat med Heidi Røneid, en av arrangørene bak festivalen og min kollega i podcasten «Kongler og Gress».

Hvordan synes du årets festival gikk?

– Jeg er veldig fornøyd med årets festival! Været var fantastisk, maten nydelig og så mange hyggelige mennesker på ett sted. Jeg spiste veldig mye god mat i år, så det er vanskelig å velge. Men det var utrolig mye godt.

Hvor mange kom på festivalen i år?

– Det kom 6400 betalende besøkende, så ny rekord.

Hvordan var det å ha festivalen kun ute for første gang?

– Jeg synes det fungerte veldig bra at det var ute. Det var jo knallvær og folk hang rundt på festivalen mer enn tidligere. Det var også bra at det var god plass mellom standene, så det ikke ble så trangt som det har vært tidligere år. Det ble veldig varmt og på lørdag hadde vi problemer med at det var kun 1 vannstasjon. Men på søndag fikk vi satt inn flere vannkanner og det ble veldig mye bedre.

Neste år feirer festivalen 10 år og jeg gleder meg utrolig mye. Er det noe du ønsker deg til neste år, så kommenter under så skal jeg videreformidle til Heidi og Synne som arrangerer :)