Gjesteinnlegg: Å puste inn karbondioksid er kjipt

Gjesteinnlegg fra Samuel Rostøl

Jeg tilhører kanskje de naive, som aldri egentlig hadde tenkt over hvordan det er å puste inn karbondioksid (CO2). Så når det svenske landbruksuniversitetet (SLU) studerte hvordan det er for griser, og filmet dette fra grisens vinkel – og viser at grisene i panikk kveles med store smerter til de svimer av, så skjedde det noe i meg. Derfor finnes kampanjen hvor vi jobber for å forby metoden. Og vi trenger din hjelp om vi skal komme noen vei!

Prosessen, mekanisk forklart, er slik: Grisene ledes inn i en heis, som senker dem ned i et gasskammer som inneholder mer enn 80% CO2. Det kan ta inntil 30 sekunder før grisene svimer av på grunn av luftmangel (mer for store purker), så heises grisene opp igjen og skjæres i biter. Når kjøttindustrien beskriver dette maler de et flott bilde, som de som fikk med seg debatten på Dagsnytt 18 vet. Har du derimot sett videoklippet fra SLU vet du at de ikke gir dere hele sannheten.

Sannheten er nemlig at det gjør skikkelig vondt å puste inn CO2, og ettersom gassen IKKE erstatter oksygenmolekylene i blodet så vil det i praksis føles som om man kveles til man svimer av. Dette forklarer grisenes panikk i videoen. Og dette er helt konkret dyreplageri – og det kan vi ikke tillate. Ingen av oss verken kan eller bør tillate dyreplageri.

Hva er alternativet?

Mange spør hva alternativet er, og sannheten er at alle alternativer som ikke innebærer dyreplageri er så dyre at det vil fullstendig sette knute på hele griseindustrien i Norge. Dette vet vi bak kampanjen, og derfor kjemper vi. For vi vil sette en stopper for griseproduksjon i Norge.

Dette vet også kjøttindustrien, og derfor forsøker de å unngå alle spørsmål fra publikum. Alle sier “Dette er beste alternativ som finnes, og det er fullt lovlig – vi følger bare regelverket”. Problemet er at dette ikke er sant – EFSA (European Food Safety Authority) har nemlig siden 2004 anbefalt å bytte til disse dyrere alternativene, og norsk lovverk åpner for dette.

Gasskammer for gris

Hvordan kan vi forandre dette?

Det beste vi kan gjøre som publikum er å la være å kjøpe produkter fra dyr overhodet, og la de som produserer og forårsaker dette dyreplageriet sakte men sikkert gå konkurs. Jeg antar mange som leser denne bloggen alt lever etter slike prinsipper, så her kommer et par punkter ut over det:

1. Signer og krev et forbud! Signaturkampanjen finner du her.

2. Kontakt Nortura, og be dem forandre metode og lytte på rådene vi kommer med. De trenger å høre at folk bryr seg om grisene.

3. Følg oss på sosiale medier, og hjelp oss spre kampanjen og de ulike måtene. Du finner oss her:
www.facebook.com/samrostolpage

www.facebook.com/husdyrnytt

4. Sist men ikke minst; Snakk med tre venner om denne kampanjen, og be de som engasjerer seg gjøre det samme. Slik sprer informasjonen seg sakte men sikkert videre – og grisene trenger at folk vet hva som skjer med dem.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt dette, og har du noen spørsmål eller tanker kan du alltid kontakte meg.

Og takk for alt du kan gjøre for grisene – det er sammen vi er sterkest!

Samuel Rostøl ble veganer i 2015, og er nå dyrerettsaktivist på heltid. Han grunnla facebook-gruppen Veganpreik, og er en av personene bak kampanjen “Forby CO2-gassing av gris i Norge”. 

Vil du vite mer om ham, sjekk ut hans side her, og han finnes også på Patreon om du ønsker å støtte arbeidet han gjør :)

Gjesteinnlegg: Hvordan ta vare på en skadet bydue

Foto: Byfuglenes Venner

Duer regnes dessverre av mange som skadedyr. Men hvorfor gjør de egentlig det og er det et rettferdig stempel for dem å ha? Og hva skal man gjøre om man finner en skadet due, kommer de til å klare seg om man tar de med hjem?

Skadedyr?

Petra ble funnet med et åpent beinbrudd. Beinet kunne dessverre ikke reddes, men hun lever lykkelig med kun ett bein.

Duer oppholder seg og hekker på og i bygninger og produserer mye ekskrementer. Duer kan hekke hele året, de er veldig tilpasningsdyktige og formerer seg konstant for å holde bestanden oppe.

Det var tidligere vanlig å anta at duer kan smitte mennesker med bl.a. Salmonella. Nyere vitenskaplig forskning fra Tyskland og Nederland har derimot vist at byduer utgjør så godt som ingen risiko for mennesker, ikke mer enn dyrene vi omgir oss med og har i hjemmene våre.

Så konklusjonen er, duer er absolutt ikke skadedyr. De er snille, omtenksomme og forsiktige dyr som kun fortjener omsorg og hjelp om de trenger det.

Store utfordringer

Caroliten da hun ble funnet ute.

Dyrevelferdsmessig er det store utfordringer for dueflokker. Det er vanskelig for duer å finne nok mat, de fleste av dem sulter, og de er helt avhengige av mennesker som mater dem for å opprettholde en viss helse og livskvalitet. Store deler av ungfuglene sulter regelrett i hjel, og sykdommer som Trichomoniasis, Paratyfus og Herpes sprer seg raskere blant sultende og svake duer. I tillegg har duer fått et ufortjent rykte som skitne, dumme og smittebærende, noe som har ført til at de er en av de artene som utsettes for mest plaging og mishandling fra mennesker.

Menneskehår og avfall utgjør også en stor fare for byduer, da de gjerne samler med seg dette for å bruke det som isolasjon i reirene sine. Dette ender veldig ofte med at de vikler føttene inn i hår, hyssing og tråd, noe som fører til stygge skader, infeksjoner og amputasjon av tær eller hele føtter. Duer med denne type skader har som oftest enten lidd en pinefull død eller blitt avlivet hos en veterinær etter at mennesker har forbarmet seg over dem. Nyere erfaringer viser at disse duene ikke trenger å dø, men derimot kan rehabiliteres og returneres til flokken sin.

Hvordan kan du hjelpe?

Petra og kjæresten hennes, Mona. Det eneste likekjønnede paret på den lille frigården vår. Mona har fått operert ut en liten svulst fra halsen.

Hvordan kan du hjelpe dersom du kommer over en skadet due? Først og fremst må duen fanges. Den letteste måten å fange en due på, er ved å samle flokken rundt den skadde duen ved å strø frø og sakte, men bestemt strekke armen frem og ta tak i duen. Bruk hendene dine til å fiksere vingene inntil duens kropp. Pakk duen inn i et håndkle eller et klesplagg eller bruk en pappeske til å frakte den i.

Hjemme må fuglen oppbevares i et bur. Et hundebur fungerer bra, men et transportbur til katt kan også brukes. En pappeske fungerer til du finner et bur. Ha et håndkle over buret for å gi fuglen ro. Buret bør stå på et varmt og rolig sted. Duen må ha lys på dagtid. Har fuglen hovne føtter pga trådskader, må all tråd fjernes og man må bade føttene i grønnsåpevann hver dag. I noen tilfeller trenger den også antibiotika.

Er foten brukket, skal fuglen ha ro og ofte antibiotika, spesielt om bruddet er åpent. Så det er det viktig at du oppsøker en veterinær. Et beinbrudd er ikke avlivingsgrunn,

Kiwi var døden nær opptil flere ganger, med et brukket kneledd og et kjempestort sår i lysken. Etter flere antibiotikabehandlinger og masse smertelindring lever han lykkelig sammen med kjæresten Nova.

mange duer har blitt helt fine igjen etter riktig behandling. Ved ubestemt sykdom, for eksempel om fuglen er apatisk og ikke spiser, må man også til veterinær for å ta prøver. I noen tilfeller er det snakk babyduer som rett og slett «bare» er avmagret og trenger en fetekur i et par uker.

I motsetning til med kråker, måker og andre ville fugler er byduer lette å ta vare på. De trenger fast underlag og tørkerull i bunnen av buret og det bør skiftes ca to ganger for dagen. Vannet må skiftes hver dag og skålene må vaskes jevnlig. Duer spiser gjerne frø, tørkede erter og upoppet mais. Man får kjøpt dueblandinger på de fleste dyrebutikker., og viltfuglblanding fra dagligvarebutikk fungerer om man ikke har tilgang til dyrebutikk. Ellers er disse fuglene stille og rolige.

Dette har vært en gjesteartikkel fra Monica og Adelheid som står bak Byfuglenes venner i Bergen. Dersom du har spørsmål om redning og rehabilitering av duer eller ønsker å utveksle erfaringer med andre duevenner, meld deg gjerne inn i Facebook-gruppen deres Byfuglenes venner – redning, rehabilitering og holdningsarbeid.

Thomas rett etter at han ble funnet.

Hva er Cube of Truth?

Jeg har lenge hatt lyst til å være med på en «Cube of truth» men ikke hatt mulighet før i dag. Men hva foregår på en slik demonstrasjon og var det noe jeg likte å være med på?

Ifølge organisasjonen selv er «Cube of truth» en fredelig statisk demonstrasjon som ligner litt på en kunstutstilling. Demonstrasjonen opererer på en strukturert måte, som skaper nysgjerrighet og interesse fra publikum. Hensikten er å inspirere forbipasserende til en vegansk konklusjon gjennom en kombinasjon av opptak om lokal standard-praksis av dyreutnyttelse og samtaler med en verdibasert salgstilnærming.

Meg og Joshua
Foto: Philip Bentzen

Jeg var veldig spent da jeg kom da jeg ikke hadde vært med på dette før og viste ikke hvordan det kom til å bli. Jeg har selvfølgelig vært med på masse demonstrasjoner og markeringer tidligere, da jeg har jobbet mange år for NOAH – for dyrs rettigheter, PETA i USA og Dyrebeskyttelsen Norge men de siste årene har jeg hatt mer fokus på bloggen og de andre prosjektene mine. Men aktivisme er absolutt noe jeg vil gjøre mer av.

Man kunne velge om man ville holde en data/ipad med film fra kjøttindustrien, holde plakat eller snakke med folk som kom bort for å se. Jeg endte opp med å livestreame på facebook, dele på sosiale medier og snakke med aktivister, men neste gang skal jeg snakke med folk som kommer bort. Jeg tror det kommer til å bli veldig interessant, og jeg hørte mange fine samtaler med folk som var genuint nysgjerrige og ville vite mer. Mange ble sjokkerte over det de så, og sa de ikke egentlig orket å ta innover seg hvordan dyr blir behandlet men at de kanskje nå må begynne å ta et standpunkt mot det. Det er ikke noe som er bedre å høre enn det. Det var selvfølgelig noen kverulanter som kom og sa kommentarer som «jeg elsker kjøtt jeg», «jamen, dyr spiser jo kjøtt» og «planter har jo følelser også». Men heldigvis var det utrolig mange flinke aktivister der som klarte å svare godt for seg. Bra er det.

Med på demonstrasjonen var en aktivist fra USA som heter Joshua Entis. Han hadde også en workshop etterpå i parken hvor han snakket om hvor viktig det er for veganere og aktivister å ta vare på seg selv for å unngå å bli utbrente, deprimerte etc. Jeg kommer til å livestreame eller blogge mer om dette temaet veldig snart. Her er det mye å ta tak i.

Hvis du vil bli aktiv med Cube of Truth så meld deg inn i denne facebook-gruppen. Jeg kan varmt anbefale det og du kommer til å bli kjent med massevis av fantastiske folk. Gleder meg allerede til neste gang selv!

Etter demonstrasjonen dro vi og spiste på «Illegal Burger». Der har de vegansk burger og potetbåter med vegansk aioli. Supernam!

Gjesteinnlegg: Redd miljøet, spis vegansk!

Det finnes mye forskning angående miljøproblematikken rundt produksjon av dyr for menneskeføde. En ny studie fra University of Oxford viser at ved å kutte melk og kjøtt reduserer du ditt carbonutslipp med opp til 73%.

Samtidig, om alle sluttet å spise melk og kjøtt, hadde vi frigjort 75% av vårt globale landbruksområde. Dette er et område like stort som USA, Kina, Australia og europa til sammen. Dyrene vi avler opp for konsumering er planteetere. Å spise plantene selv i stedet for å kjøre dem gjennom kroppene til dyr, krever langt mindre energi, land, vann, tid, forurensning og ikke minst lidelse.

Redd miljøet – spis vegansk

Den nye studien er den mest omfattende analysen til dags dato av effekten landbruk har på miljøet, og inkluderte 38700 gårder i 119 land. Prosjektet varte i 5 år og er nylig publisert i journalen Science. Funnene viser at kjøtt- og melkeindustrien er ansvarlige for 60% av landbrukets utslipp av drivhusgasser, mens produktene kun står for 18% av kaloriene og 37% av proteinene vi konsumerer på verdensbasis. Er dette bærekraftig produksjon av mat?

Studien viser at å unngå animalske produkter gir langt større miljømessige fordeler enn å velge ”bærekraftig” kjøtt og melk.

Her er et sitat fra hovedforfatteren av publiseringen, Joseph Poore:

– Converting grass into [meat] is like converting coal to energy. It comes with an immense cost in emissions, sier han til «The Guardian».

Forskningsprosjektet skulle opprinnelig se på bærekraftig kjøtt- og melkeindustri. Poore sluttet selv å spise alt av animalske produkter ett år inn i prosjektet.

Han konkluderer med at å leve vegansk sannsynligvis er den største måten å redusere ditt avtrykk på planeten vår. Ingen andre miljøtiltak kan måle seg. Å kutte ned på flyvninger og kjøpe elbil kutter kun på drivhusgasser, ikke forurensning av jordsmonn, vann, og tap av regnskog og artsutryddelse slik veganisme gjør.


Ingrid Marie Hjertefølger er 36 år og bor i naturhuset på Sandhornøya i Nordland med mann og 4 barn. Hun har vært veganer i 5 år og vegetarianer i 9.

Å spre veganisme for dyrene, mennesker og moder jord er en av hennes største kampsaker i livet.

Se Ted-talken til Ingrid og hennes mann Benjamin:

Min første prideparade!

Nå har jeg akkurat kommet hjem og jeg har hatt en helt fantastisk dag! Jeg har gått i min aller første prideparade og det er noe av det gøyeste jeg har gjort.

Jeg og Shabana :)

Jeg har selvfølgelig vært på pride før, både i Oslo og i andre land men i år ble jeg invitert på flåten til GlitterFitter, et fantastisk initiativ som du kan lese mer om ved å klikke på linken. Vi hadde «vors» før paraden på Grønland og pyntet oss med glitter, drakk drinker og koste oss.

Jeg var der med organisasjonen Født Fri som jeg har begynt å jobbe freelans for, jeg skal være prosjektstyrer for flere spennende prosjekter som omhandler homofili i minoritetsmiljøer og jeg gleder meg masse. Følg med fremover for flere oppdateringer om det.

Før vi kom til flåten var jeg veldig spent, og litt nervøs faktisk. Viste ikke hva jeg skulle forvente. Men da musikken startet og vi begynte å se alle de smilende ansiktene så gikk jeg inn i en spesiell «Disney-prinsesse-i-parade-mode» og jeg elsket hvert sekund av det. Gleder meg allerede til neste år!

Min kjære Philip og meg <3

Med i paraden var fantastiske Shabana som er leder for Født Fri, Maria, Dana, Morten, Philip (min kjære) og min bestekompis Håkon som rakk å komme ned etter jobb. Vi vinket med prideflagg, blåste såpebobler og glitter på publikum, sang, ropte, danset og koste oss utrolig mye!

Vi har kommet en god vei men det er en lang vei igjen dessverre. Derfor er det så viktig med pride og slike parader, for å vise samhold, støtte og spre kjærlighet istedenfor hat.

Happy pride! <3

Født Fri gjengen :)

Rekordoppmøte på Oslo Vegetarfestival

For et par uker siden gikk Oslo Vegetarfestival av stabelen. Tida har flydd så har ikke fått skrevet noe før nå, men her er en liten oppsummering om årets festival.

I år flyttet festivalen til Kubaparken. Det er så gøy å se at det bare blir større og større for hvert år. I år var det ny rekord med besøkende og hele 6400 kom for å spise god mat, snakke med flotte organisasjoner, høre på live musikk, shoppe masse digge veganske produkter og se på kokkekurs og foredrag.

Jeg hadde kokkekurs begge dager og det var fullt hus. Utrolig gøy. Jeg lagde ostekrydder til popkorn, mac and cheese med facon og bananis med sjokolade, peanøtt og havsalt.

Siden jeg ble vegetarianer for 24 år siden, veganer for 10 år siden og begynte å jobbe med dyrs rettigheter da jeg var 18 år siden så kjenner jeg en god del folk fra dette miljøet. Så det å gå rundt på festivalen var nesten umulig, da jeg møtte på kjentfolk hvert tredje sekund. Så jeg rakk dessverre ikke å spise så mye som jeg ville, men fikk iallefall spist en skikkelig digg bakt potet, nydelige cupcakes, drukket litt digg lemonade og spist fantastisk softis. Jeg hadde med kjæresten som også var veldig fornøyd.

Jeg har tatt en prat med Heidi Røneid, en av arrangørene bak festivalen og min kollega i podcasten «Kongler og Gress».

Hvordan synes du årets festival gikk?

– Jeg er veldig fornøyd med årets festival! Været var fantastisk, maten nydelig og så mange hyggelige mennesker på ett sted. Jeg spiste veldig mye god mat i år, så det er vanskelig å velge. Men det var utrolig mye godt.

Hvor mange kom på festivalen i år?

– Det kom 6400 betalende besøkende, så ny rekord.

Hvordan var det å ha festivalen kun ute for første gang?

– Jeg synes det fungerte veldig bra at det var ute. Det var jo knallvær og folk hang rundt på festivalen mer enn tidligere. Det var også bra at det var god plass mellom standene, så det ikke ble så trangt som det har vært tidligere år. Det ble veldig varmt og på lørdag hadde vi problemer med at det var kun 1 vannstasjon. Men på søndag fikk vi satt inn flere vannkanner og det ble veldig mye bedre.

Neste år feirer festivalen 10 år og jeg gleder meg utrolig mye. Er det noe du ønsker deg til neste år, så kommenter under så skal jeg videreformidle til Heidi og Synne som arrangerer :)

Jeg var på et slakteri i dag

For noen dager siden ble jeg invitert på noe som heter «Save Vigil» av Oslo Animal Save. Det er en gjeng med aktivister som demonstrerer utenfor slakterier og dokumenterer når dyrene kommer inn. Jeg var veldig nervøs for å dra, men bestemte meg for å ta turen ned. Her er hva jeg opplevde.

Jeg har vært på gårder, utenfor slakterier, på sirkus, laboratorier, pelsfarmer osv i flere år da jeg jobbet med dyrs rettigheter på fulltid. Jeg begynte å engasjere meg i NOAH da jeg var 18 år og jobbet der deltid og så fulltid i mange år, frem til 2012. Jeg har også jobbet for PETA, Dyrebeskyttelsen Norge og flere andre organisasjoner i Norge og utlandet.

Foto: Philip Endré Bentzen

Jeg har arrangert og vært på hundrevis av markeringer, demonstrasjoner, fakkeltog osv men nå var det virkelig lenge siden jeg har fått mulighet til å være med på noe sånn som jeg var med på i dag. Og jeg har savnet det veldig. Det høres kanskje rart ut, men det er så viktig for meg å vise min motstand mot hvordan vi behandler dyr og ikke bare sitte foran en data (som selvfølgelig hjelper masse også).

Jeg skriver at jeg er nervøs og man skulle kanskje tro at man blir vant til å se fæle ting som skjer mot dyr, men det gjør man aldri. Hvis man gjør det, så er det kun for å skjerme seg selv. Begynner man å ta det innover seg så er det lett å bli deprimert og miste motet. Men, det har jeg ingen planer om. Dyrene trenger vår hjelp og jeg skal aldri slutte å tale deres sak!

Ganske sykt skilt, men dyrene blir jo gasset ihjel

The Save Movement er satt sammen av grupper rundt om i verden for å være vitne til griser, kuer, kyllinger og andre dyr fra industrien på vei til slakt. Målet er å skape bevissthet rundt hvordan dyr fra industrien har det, å hjelpe folk å se og forstå, så de kan inspirere til å slutte å spise dyr. Det er et grasrot-nettverk for dyrs rettigheter og ble startet i 2010 med gruppen «Toronto Pig Save. I dag er det over 330 grupper i Canada, USA, UK/England & Irland, Australia, Europa, Hong Kong, og Sør Amerika.

Jeg og min kjæreste Philip dro ned i dag for å være med på demonstrasjonen og spre på mine kanaler slik at flere kan se hvordan det er. Da vi kom ble vi møtt av Ole Rolfsen som jeg har nylig blitt kjent med. Han gjør masse aktivisme og er utrolig flink. Han og flere andre sto med plakater utenfor «Kjøttbyen» i Oslo, hvor Fatland holder til. Fatland har årevis med kritikk bak seg når det gjelder dyrehold, og jeg håper å skrive mer om dette i et senere innlegg. Klokka er nå 00.41 og jeg er ganske sliten etter en lang dag, men ville skrive om dette i dag siden jeg reiser på telttur i morgen og så er det rett tilbake på jobb. Vææ. Tida flyr så altfor fort.

Uansett, vi sto med plakater og vinket til folk som kjørte forbi. Det var faktisk overraskende mange som vinket og gav tommel opp. Flere rullet også ned vinduet og sa «bra jobbet», «sønnen min er veganer» osv. Utrolig gøy å se støtten fra folk. Innimellom kom det lastebiler fylt med enten griser, sauer eller kuer. De skulle inn og drepes. Dagen før hadde det vært lettere å ta bilder/film gjennom hullene på bilene men i dag så kjørte de ekstra fort virket det som og flere av bilene tok andre veier inn. Det sier jo ganske mye om hvor mye de ønsker å skjule det som skjer. Noe jeg skjønner godt, da det er ganske jævlig det dyrene blir utsatt for. Alt for å tjene penger. At noen kan sove godt om natten når de tjener penger på å behandle uskyldige vesener på den måten kan jeg ikke fatte.

Det var en veldig spesiell opplevelse å være med på. Jeg ble trist, sint, sjokkert, overveldet og også glad for å se engasjementet fra de som hadde møtt opp. Ole, Marte og de andre som var der var så utrolig flotte folk og jeg anbefaler virkelig alle som har mulighet om å ta turen dit i løpet av uken. Det går buss til rett utenfor. De står der alle dager til og med fredag frem til 15.00. Hele dagen. Man kan komme innom en halvtime eller hva som helst, alt hjelper. De har bannere og vester og gir informasjon når man kommer. Etterpå gjør de sosiale ting sammen som å bade eller spise. Her er det virkelig muligheter for å bli kjent med nye, flotte venner.

34560327_10212371563590622_2216296222447108096_n

Foto: Oslo Animal Save

Vil du være med og engasjere deg for dyrene i din hjemby? Bli medlem i følgende lokale grupper:

 
Følg også gjerne World Saving Hustle som Ole, Marte og Martin Skadal driver og gruppa for frivillige i Oslo, se link her. Det er et knutepunkt til all aktivisme i Norge, på tvers av alle organisasjoner og foreninger som gjør aktivisme for dyr. Følg gjerne også Ole på Instagram og Snapchat @evolvedviking. Ta kontakt med han om du vil være aktiv eller møte opp i løpet av uken, eller om du lurer på noe :)