Om Veganmannen

En personlig blogg om livet som veganer.

Will Tuttle kommer til Norge!

Onsdag 31. oktober kommer forfatter Will Tuttle til Norge og du er invitert til en hyggelig kveld med mingling, mat og foredrag.

I boka «Kosthold for fred» foreslår Will Tuttle – som Pythagoras, da Vinci, Schweitzer, Gandhi, Tolstoj og andre før ham – at våre dyrespisende vaner avspeiler en fordums verdensanskuelse. For om lag 10 000 år siden temmet mennesker de første dyrene og begynte å gjete dem. Dette var begynnelsen på et tanke- og handlingsmønster som gjorde mennesker til jordas herskere. Våre åndsliv og samfunnsliv er dypt preget av vår herskermodus. «Så lenge det er slaktehus, vil det være slagmarker», skrev Leo Tolstoj. Will Tuttle utdyper dette og foreslår hvordan vi som art kan utvikle vår bevissthet slik at vi ikke bare frigjør dyrene vi deler jorda med, men også frigjør oss selv gjennom valgene vi tar hver dag.

– Ikkevoldsbevegelsen i dag inkluderer både miljø, dyr og menneskerettigheter. Will Tuttle fremmer etikk og filosofi som handler om mer enn bare hvordan vi nærer oss, men hvordan vi som art skal overleve med fred som virkemiddel. Født Fri Dyr er stolt av å samle folk til et møte med en forfatter i en tid hvor sivilsamfunnet i Norge har blitt mer bevisste på slike spørsmål, sier Shabana Rehman som er en av initiativtagerne av Født Fri Dyr som er et vennenettverk med forskjellige prosjekter med fokus på dyrs individuelle frihet.

Kosthold for fred overrasker og provoserer, men er i bunn og grunn en håpefull bok som beskriver en verden der mennesker ikke er herskere, men forvaltere. En verden der fred endelig kan få grobunn.

Boka kom ut på Drageforlaget i 2015, men har ikke fått en skikkelig lansering i Norge før nå, når Will Tuttle endelig kommer på besøk til Norge.

Se facebook event her, og kjøp billetter her.

Hva spiser egentlig en veganer?

Den siste uken har det vært mye om veganere i media og flere forskjellige meninger om man bør spise kjøtt eller ikke. Jeg håper iallefall at noen har blitt inspirert til å spise mindre animalske produkter og mer planter.

Jeg og Miriam fra bloggen Grønne Jenter har laget en inspirasjonsvideo med organisasjonen Anima – Stopp Dyremishandling, og jeg håper dere får litt nye tips der. Del gjerne på sosiale medier.

Straffeslaktet på fredelig aksjon

Foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

I går skulle grisene Slafse og Snøfte drepes på Eidsvoll Museum som et underholdningsbidrag. Billetter var solgt og publikum sto klare. Det som så skjedde var skammelig og kritikkverdig.

Eidsvoll Museum har slaktet dyr som underholdning i flere år. I år bestemte en liten gruppe med aktive fra Direct Action Everywhere at de skulle prøve å redde de to grisene som skulle avlives foran et publikum. Det var funnet en gård hvor de kunne få bo resten av livet og transporten var også i orden så her var alt lagt til rette for at et enkelt valg om å vise nåde.

Foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

Da slakten skulle til å begynne, stilte 10-12 aktivister seg opp med enkle plakater for å demonstrere mot det som nå skulle skje. Samtidig sto en av aktivistene og snakket med arrangørene, og ba de vise barmhjertighet overfor Slafse og Snøfte. Dessverre gjorde arrangørene det tilsynelatende om til en prinsippsak. Først dro de den ene grisen skrikende ut etter trynet, boltet den i skallen og stakk den i halsen med en kniv. Mennene samarbeidet så med å henge henne opp etter bakbena, for så å skjære ut innvollene og vise til publikum.

Samtidig sto arrangøren og fortalte tilskuerne om hvor like vi mennesker og grisen er, og at innvollene våre er mer eller mindre identiske. Mens dette foregikk ba aktivistene innstendig for den andre grisens liv. De hadde jo gjennomført det de hadde reklamert for, det publikum kom for å se, og som de hadde betalt for; et slakt av et levende vesen. Det var ikke nødvendig å drepe søsteren også. Men dessverre snakket aktivistene for døve ører, og den andre grisen ble også slept ut foran publikum og boltet i skallen foran gråtende barn og publikum som sto og lo. Samtidig sto aktivistene der i solidaritet med de to vakre individene, som ikke lenger fikk lov å leve.

Samuel Rostøl, foto – Eirik Skeide/Evolved Productions

Se livestream del en her, og del to her.

– Vi lyktes ikke redde grisene, dessverre, selv om alt var gjort klart. Både transport, nytt hjem på GoPlassen Gård og en økonomisk garanti til gården. Vi lykkes allikevel gjennomføre en svært godt planlagt aksjon, og alle som medvirket skal være ekstremt stolte over innsatsen. Jeg håper noen lar seg inspirere til å kjempe side om side med oss, for dyrene. Dyrene trenger oss alle, sier en av aktivistene Samuel Rostøl.

Ikke nok med dette, så er det i tillegg sjokkerende og hårreisende at flere voksne mennesker fysisk angriper unge aktivister som bare står fredelig og holder enkle plakater. En publikummer tok til og med å rev opp en håndfull med gress og prøvde å tvinge det inn i munnen på en av arrangørene. Det ble også ropt skjellsord som «drittsekker» og andre ting, og dette i tillegg til at det var barn tilstede.

Publikummer som skjeller ut en av de aktive, foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

– Jeg er forferdet over at en fredelig demonstrasjon ble møtt med vold og verbal hets av demonstranter helt ned i 17-årsalderen. Vold avler vold, og her fikk vi se det så tydelig som vi aldri har sett det før, avslutter Rostøl.

At man har forskjellige meninger er selvfølgelig helt greit, men å være fysisk voldelig eller å rope skjellsord etter noen som bare bruker ytringsfriheten sin er totalt uakseptabelt og jeg mener at det må bli mer oppmerksomhet på hvordan veganere blir behandlet. Å være veganer er et valg man har tatt utelukkende av hensyn til noen andre, og å bli trakassert, mobbet eller dyttet på grunn av dette skal aldri skje.

Reagerer du også på dette, så anbefaler jeg å bli aktiv for dyrene og også tale dyrenes sak overalt hvor du har mulighet. Kampen for dyrene skal vi vinne, men vi trenger all hjelp vi kan få.

Aktive for dyrene med plakater, foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

Gjesteinnlegg: Å puste inn karbondioksid er kjipt

Gjesteinnlegg fra Samuel Rostøl

Jeg tilhører kanskje de naive, som aldri egentlig hadde tenkt over hvordan det er å puste inn karbondioksid (CO2). Så når det svenske landbruksuniversitetet (SLU) studerte hvordan det er for griser, og filmet dette fra grisens vinkel – og viser at grisene i panikk kveles med store smerter til de svimer av, så skjedde det noe i meg. Derfor finnes kampanjen hvor vi jobber for å forby metoden. Og vi trenger din hjelp om vi skal komme noen vei!

Prosessen, mekanisk forklart, er slik: Grisene ledes inn i en heis, som senker dem ned i et gasskammer som inneholder mer enn 80% CO2. Det kan ta inntil 30 sekunder før grisene svimer av på grunn av luftmangel (mer for store purker), så heises grisene opp igjen og skjæres i biter. Når kjøttindustrien beskriver dette maler de et flott bilde, som de som fikk med seg debatten på Dagsnytt 18 vet. Har du derimot sett videoklippet fra SLU vet du at de ikke gir dere hele sannheten.

Sannheten er nemlig at det gjør skikkelig vondt å puste inn CO2, og ettersom gassen IKKE erstatter oksygenmolekylene i blodet så vil det i praksis føles som om man kveles til man svimer av. Dette forklarer grisenes panikk i videoen. Og dette er helt konkret dyreplageri – og det kan vi ikke tillate. Ingen av oss verken kan eller bør tillate dyreplageri.

Hva er alternativet?

Mange spør hva alternativet er, og sannheten er at alle alternativer som ikke innebærer dyreplageri er så dyre at det vil fullstendig sette knute på hele griseindustrien i Norge. Dette vet vi bak kampanjen, og derfor kjemper vi. For vi vil sette en stopper for griseproduksjon i Norge.

Dette vet også kjøttindustrien, og derfor forsøker de å unngå alle spørsmål fra publikum. Alle sier “Dette er beste alternativ som finnes, og det er fullt lovlig – vi følger bare regelverket”. Problemet er at dette ikke er sant – EFSA (European Food Safety Authority) har nemlig siden 2004 anbefalt å bytte til disse dyrere alternativene, og norsk lovverk åpner for dette.

Gasskammer for gris

Hvordan kan vi forandre dette?

Det beste vi kan gjøre som publikum er å la være å kjøpe produkter fra dyr overhodet, og la de som produserer og forårsaker dette dyreplageriet sakte men sikkert gå konkurs. Jeg antar mange som leser denne bloggen alt lever etter slike prinsipper, så her kommer et par punkter ut over det:

1. Signer og krev et forbud! Signaturkampanjen finner du her.

2. Kontakt Nortura, og be dem forandre metode og lytte på rådene vi kommer med. De trenger å høre at folk bryr seg om grisene.

3. Følg oss på sosiale medier, og hjelp oss spre kampanjen og de ulike måtene. Du finner oss her:
www.facebook.com/samrostolpage

www.facebook.com/husdyrnytt

4. Sist men ikke minst; Snakk med tre venner om denne kampanjen, og be de som engasjerer seg gjøre det samme. Slik sprer informasjonen seg sakte men sikkert videre – og grisene trenger at folk vet hva som skjer med dem.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt dette, og har du noen spørsmål eller tanker kan du alltid kontakte meg.

Og takk for alt du kan gjøre for grisene – det er sammen vi er sterkest!

Samuel Rostøl ble veganer i 2015, og er nå dyrerettsaktivist på heltid. Han grunnla facebook-gruppen Veganpreik, og er en av personene bak kampanjen “Forby CO2-gassing av gris i Norge”. 

Vil du vite mer om ham, sjekk ut hans side her, og han finnes også på Patreon om du ønsker å støtte arbeidet han gjør :)

Gjesteinnlegg: Hvordan ta vare på en skadet bydue

Foto: Byfuglenes Venner

Duer regnes dessverre av mange som skadedyr. Men hvorfor gjør de egentlig det og er det et rettferdig stempel for dem å ha? Og hva skal man gjøre om man finner en skadet due, kommer de til å klare seg om man tar de med hjem?

Skadedyr?

Petra ble funnet med et åpent beinbrudd. Beinet kunne dessverre ikke reddes, men hun lever lykkelig med kun ett bein.

Duer oppholder seg og hekker på og i bygninger og produserer mye ekskrementer. Duer kan hekke hele året, de er veldig tilpasningsdyktige og formerer seg konstant for å holde bestanden oppe.

Det var tidligere vanlig å anta at duer kan smitte mennesker med bl.a. Salmonella. Nyere vitenskaplig forskning fra Tyskland og Nederland har derimot vist at byduer utgjør så godt som ingen risiko for mennesker, ikke mer enn dyrene vi omgir oss med og har i hjemmene våre.

Så konklusjonen er, duer er absolutt ikke skadedyr. De er snille, omtenksomme og forsiktige dyr som kun fortjener omsorg og hjelp om de trenger det.

Store utfordringer

Caroliten da hun ble funnet ute.

Dyrevelferdsmessig er det store utfordringer for dueflokker. Det er vanskelig for duer å finne nok mat, de fleste av dem sulter, og de er helt avhengige av mennesker som mater dem for å opprettholde en viss helse og livskvalitet. Store deler av ungfuglene sulter regelrett i hjel, og sykdommer som Trichomoniasis, Paratyfus og Herpes sprer seg raskere blant sultende og svake duer. I tillegg har duer fått et ufortjent rykte som skitne, dumme og smittebærende, noe som har ført til at de er en av de artene som utsettes for mest plaging og mishandling fra mennesker.

Menneskehår og avfall utgjør også en stor fare for byduer, da de gjerne samler med seg dette for å bruke det som isolasjon i reirene sine. Dette ender veldig ofte med at de vikler føttene inn i hår, hyssing og tråd, noe som fører til stygge skader, infeksjoner og amputasjon av tær eller hele føtter. Duer med denne type skader har som oftest enten lidd en pinefull død eller blitt avlivet hos en veterinær etter at mennesker har forbarmet seg over dem. Nyere erfaringer viser at disse duene ikke trenger å dø, men derimot kan rehabiliteres og returneres til flokken sin.

Hvordan kan du hjelpe?

Petra og kjæresten hennes, Mona. Det eneste likekjønnede paret på den lille frigården vår. Mona har fått operert ut en liten svulst fra halsen.

Hvordan kan du hjelpe dersom du kommer over en skadet due? Først og fremst må duen fanges. Den letteste måten å fange en due på, er ved å samle flokken rundt den skadde duen ved å strø frø og sakte, men bestemt strekke armen frem og ta tak i duen. Bruk hendene dine til å fiksere vingene inntil duens kropp. Pakk duen inn i et håndkle eller et klesplagg eller bruk en pappeske til å frakte den i.

Hjemme må fuglen oppbevares i et bur. Et hundebur fungerer bra, men et transportbur til katt kan også brukes. En pappeske fungerer til du finner et bur. Ha et håndkle over buret for å gi fuglen ro. Buret bør stå på et varmt og rolig sted. Duen må ha lys på dagtid. Har fuglen hovne føtter pga trådskader, må all tråd fjernes og man må bade føttene i grønnsåpevann hver dag. I noen tilfeller trenger den også antibiotika.

Er foten brukket, skal fuglen ha ro og ofte antibiotika, spesielt om bruddet er åpent. Så det er det viktig at du oppsøker en veterinær. Et beinbrudd er ikke avlivingsgrunn,

Kiwi var døden nær opptil flere ganger, med et brukket kneledd og et kjempestort sår i lysken. Etter flere antibiotikabehandlinger og masse smertelindring lever han lykkelig sammen med kjæresten Nova.

mange duer har blitt helt fine igjen etter riktig behandling. Ved ubestemt sykdom, for eksempel om fuglen er apatisk og ikke spiser, må man også til veterinær for å ta prøver. I noen tilfeller er det snakk babyduer som rett og slett «bare» er avmagret og trenger en fetekur i et par uker.

I motsetning til med kråker, måker og andre ville fugler er byduer lette å ta vare på. De trenger fast underlag og tørkerull i bunnen av buret og det bør skiftes ca to ganger for dagen. Vannet må skiftes hver dag og skålene må vaskes jevnlig. Duer spiser gjerne frø, tørkede erter og upoppet mais. Man får kjøpt dueblandinger på de fleste dyrebutikker., og viltfuglblanding fra dagligvarebutikk fungerer om man ikke har tilgang til dyrebutikk. Ellers er disse fuglene stille og rolige.

Dette har vært en gjesteartikkel fra Monica og Adelheid som står bak Byfuglenes venner i Bergen. Dersom du har spørsmål om redning og rehabilitering av duer eller ønsker å utveksle erfaringer med andre duevenner, meld deg gjerne inn i Facebook-gruppen deres Byfuglenes venner – redning, rehabilitering og holdningsarbeid.

Thomas rett etter at han ble funnet.

Hva er Cube of Truth?

Jeg har lenge hatt lyst til å være med på en «Cube of truth» men ikke hatt mulighet før i dag. Men hva foregår på en slik demonstrasjon og var det noe jeg likte å være med på?

Ifølge organisasjonen selv er «Cube of truth» en fredelig statisk demonstrasjon som ligner litt på en kunstutstilling. Demonstrasjonen opererer på en strukturert måte, som skaper nysgjerrighet og interesse fra publikum. Hensikten er å inspirere forbipasserende til en vegansk konklusjon gjennom en kombinasjon av opptak om lokal standard-praksis av dyreutnyttelse og samtaler med en verdibasert salgstilnærming.

Meg og Joshua
Foto: Philip Bentzen

Jeg var veldig spent da jeg kom da jeg ikke hadde vært med på dette før og viste ikke hvordan det kom til å bli. Jeg har selvfølgelig vært med på masse demonstrasjoner og markeringer tidligere, da jeg har jobbet mange år for NOAH – for dyrs rettigheter, PETA i USA og Dyrebeskyttelsen Norge men de siste årene har jeg hatt mer fokus på bloggen og de andre prosjektene mine. Men aktivisme er absolutt noe jeg vil gjøre mer av.

Man kunne velge om man ville holde en data/ipad med film fra kjøttindustrien, holde plakat eller snakke med folk som kom bort for å se. Jeg endte opp med å livestreame på facebook, dele på sosiale medier og snakke med aktivister, men neste gang skal jeg snakke med folk som kommer bort. Jeg tror det kommer til å bli veldig interessant, og jeg hørte mange fine samtaler med folk som var genuint nysgjerrige og ville vite mer. Mange ble sjokkerte over det de så, og sa de ikke egentlig orket å ta innover seg hvordan dyr blir behandlet men at de kanskje nå må begynne å ta et standpunkt mot det. Det er ikke noe som er bedre å høre enn det. Det var selvfølgelig noen kverulanter som kom og sa kommentarer som «jeg elsker kjøtt jeg», «jamen, dyr spiser jo kjøtt» og «planter har jo følelser også». Men heldigvis var det utrolig mange flinke aktivister der som klarte å svare godt for seg. Bra er det.

Med på demonstrasjonen var en aktivist fra USA som heter Joshua Entis. Han hadde også en workshop etterpå i parken hvor han snakket om hvor viktig det er for veganere og aktivister å ta vare på seg selv for å unngå å bli utbrente, deprimerte etc. Jeg kommer til å livestreame eller blogge mer om dette temaet veldig snart. Her er det mye å ta tak i.

Hvis du vil bli aktiv med Cube of Truth så meld deg inn i denne facebook-gruppen. Jeg kan varmt anbefale det og du kommer til å bli kjent med massevis av fantastiske folk. Gleder meg allerede til neste gang selv!

Etter demonstrasjonen dro vi og spiste på «Illegal Burger». Der har de vegansk burger og potetbåter med vegansk aioli. Supernam!

Gjesteinnlegg: Redd miljøet, spis vegansk!

Det finnes mye forskning angående miljøproblematikken rundt produksjon av dyr for menneskeføde. En ny studie fra University of Oxford viser at ved å kutte melk og kjøtt reduserer du ditt carbonutslipp med opp til 73%.

Samtidig, om alle sluttet å spise melk og kjøtt, hadde vi frigjort 75% av vårt globale landbruksområde. Dette er et område like stort som USA, Kina, Australia og europa til sammen. Dyrene vi avler opp for konsumering er planteetere. Å spise plantene selv i stedet for å kjøre dem gjennom kroppene til dyr, krever langt mindre energi, land, vann, tid, forurensning og ikke minst lidelse.

Redd miljøet – spis vegansk

Den nye studien er den mest omfattende analysen til dags dato av effekten landbruk har på miljøet, og inkluderte 38700 gårder i 119 land. Prosjektet varte i 5 år og er nylig publisert i journalen Science. Funnene viser at kjøtt- og melkeindustrien er ansvarlige for 60% av landbrukets utslipp av drivhusgasser, mens produktene kun står for 18% av kaloriene og 37% av proteinene vi konsumerer på verdensbasis. Er dette bærekraftig produksjon av mat?

Studien viser at å unngå animalske produkter gir langt større miljømessige fordeler enn å velge ”bærekraftig” kjøtt og melk.

Her er et sitat fra hovedforfatteren av publiseringen, Joseph Poore:

– Converting grass into [meat] is like converting coal to energy. It comes with an immense cost in emissions, sier han til «The Guardian».

Forskningsprosjektet skulle opprinnelig se på bærekraftig kjøtt- og melkeindustri. Poore sluttet selv å spise alt av animalske produkter ett år inn i prosjektet.

Han konkluderer med at å leve vegansk sannsynligvis er den største måten å redusere ditt avtrykk på planeten vår. Ingen andre miljøtiltak kan måle seg. Å kutte ned på flyvninger og kjøpe elbil kutter kun på drivhusgasser, ikke forurensning av jordsmonn, vann, og tap av regnskog og artsutryddelse slik veganisme gjør.


Ingrid Marie Hjertefølger er 36 år og bor i naturhuset på Sandhornøya i Nordland med mann og 4 barn. Hun har vært veganer i 5 år og vegetarianer i 9.

Å spre veganisme for dyrene, mennesker og moder jord er en av hennes største kampsaker i livet.

Se Ted-talken til Ingrid og hennes mann Benjamin: