Et unikt retreat midt i Oslo

Foto: Philip Bentzen

Med all hverdagens mas og kjas er det utrolig deilig å kunne unne seg noe ekstra avslappende. Jeg er så glad jeg har funnet et sted som får meg til å roe helt ned og lade batteriene.

Foto: Philip Bentzen

Det er kaldt ute. Jeg halvløper bortover for å komme meg fort inn i varmen. Der er det. Store dører med flotte utskjæringer i tre. Asiatisk interiør både utenfor og inne. Jeg henvender meg i resepsjonen. En hyggelig dame tar så jakken og skjerfet mitt og henger opp i et stort skap. Jeg får utdelt små tøfler og skoene mine blir satt bort. Jeg blir så henvist videre inn til et stille rom med deilig belysning, vannkarafler med agurk og sitron og et stort fruktfat på bordet med deilig oppkuttet frukt. Jeg setter meg ned og tar et teppe over meg og begynner å senke skuldrene. Jeg er på DaiKai i Oslo og har fått sponset en to timers partnermassasje for meg og kjæresten min. Jeg er i himmelen.

Jeg har vært på DaiKai flere ganger før og det er virkelig en av mine favorittsteder å dra. Denne gangen får jeg gratis massasje for å skrive om det på bloggen. Jeg føler meg så heldig, men kunne skrivd om dette stedet uansett. Elsker å være der.

Foto: Philip Bentzen

Jeg og min kjære Philip har valgt en partnermassasje hvor man er inne i samme rom med hver sin massasjeterapaut. Det er mye forskjellige behandlinger å velge mellom men vi valgte begge japansk shiatsu. Man kan bestemme hva man vil ha på nettsidene deres på forhånd, og om du har spesielle preferanser på hvor hardt trykk du vil ha, om du ønsker å bli massasert av en mann eller kvinne og om du vil ha massasje uten klær med olje eller med klær og massasje gjennom klærne. Her kan du få det du ønsker slik at du er komfortabel og får den beste opplevelsen du kan få.

Interiøret inne på DaiKai er fantastisk. Det er buddha statuer overalt, flotte møbler, rolig musikk, hyggelige ansatte og en utrolig kul inngang med en «brygge» som går over vann med tente lys på hver side.

Massasjen vår var helt magisk og vi fikk virkelig slappet av og kost oss. Jeg kan varmt anbefale en massasje her, og gjerne sammen med en kjæreste eller en god venn.

Les mer på www.daikai.no :)

Foto: Philip Bentzen

Gjesteinnlegg: – Hvor går grensen?

Gjesteinnlegg av Vidar Braun, deltager på årets 71 grader Nord.

For et par uker siden kom episoden på TVNorge jeg hadde gruet meg til. Episoden der jeg bestemte meg for å trekke meg fra semifinalen i 71 grader nord. Så nærme finalen, bilen og pengepremien. Etter 4 uker med blodslit valgte jeg å bryte.

Jeg er 35 år gammel – vokst opp på Tromøya i Arendal og flyttet til Oslo for 15 års siden. Dyr har alltid vært viktig for meg, spesielt etter jeg bestemte meg for fult å bli veganer for 1,5 år siden. Tidligere har jeg vært veganer og flexitarianer i flere år, men det er den siste tiden jeg har følt det ikke ble nok. Etter å velge å bli veganer var veien kort for å hjelpe på andre møter – å drive med aktivisme. Min samboer tok meg med på min første Cube Of Truth og etter det har det blitt mer og mer aktivisme for dyrene. Ingenting får meg til å føle meg bedre enn når jeg hjelper dyrene.

Hva er Cube of truth? Les mer her.

I etterkant av at jeg trakk meg har meldingene strømmet inn på telefonen og på Facebook NON stop. «Du skulle gitt deg før», «hvorfor meldte du deg på 71 grader nord!», «nisse» «veganere har gått for langt».

Hvorfor valgte jeg å trekke meg tilsynelatende pga at en trekkhund skulle dra en liten pulk. Var det kun en unnskyldning for at jeg egentlig var lei og utmattet? At jeg egentlig ikke ville noe annet enn å dra hjem? Hadde jeg klart å fortsette bare noen få dager til?

Det var ingen tvil at semifinalen hadde blitt blytung for meg. Det hadde nok blitt den
tøffeste turen hittil og jeg hadde mine tvil om jeg kom til å klare det. Men jeg ville
prøve mitt beste. Da vi fikk vite at vi skulle bruke hunder på etappen sank hjertet mitt med en gang. Jeg følte på den tunge sekken jeg hadde bært i 4 uker. Denne etappen var sekken over 10 kg. tyngre. Skulle denne stakkars hunden bli tvunget til å dra min vekt? Den har ingen mulighet til å si at det er for langt eller for tungt. Den er opplært til å bli brukt av mennesker og den kan aldri si nei. Menneskets bruk av dyr har gått for langt. Det er mange enige i. Men hvor går grensen?

Jeg klarte ikke tanken på at disse hundene skulle slite for min skyld. For
underholdning på et TV program. Mange vet ikke hvor forferdelig hundesleding kan
være. Man har kanskje hørt om hundeslede løpene i Alaska som Iditarod, om
skadene som hundene utsettes for, hvordan de blir behandlet før løpene, under og
hva som skjer med de etterpå. Ved å velge å ignorere dette eller tro at dette er noe
som bare skjer i andre land, godtar man at dette er greit. Det er det ikke. Å se på en hund eller gris, ku, elefant, fisk, sau at de kun har sin nytte ut ifra hva de
gir oss mennesker er en gammel, unødvendig og farlig tankegang. Ingen dyr er født
for å tjene oss mennesker. Uansett. Vi har alt vi trenger uten å behøve å utnytte
andre. Vi trenger å tenke nytt.

Selv om disse hundene kanskje har et bra liv hos sine eiere gir det ikke oss rett i å
bruke dem. Episoden gjorde mange sinte. Mange hundeeiere har kontaktet meg og
sagt at hunder trenger mosjon og de elsker å hjelpe mennesker. Jeg valgte å trekke
meg for å få dyrevenner til å tenke litt mer på hvordan vi ser på våre dyr. Det er ikke
greit å fremstille disse hundene som de kun er her for oss.

Jeg klarte ikke tanken på å fullføre etappen ved å bruke disse hundene. Tankene
mine gikk til alle hundene som har blitt mishandlet og drept på hundesledeløp. Det
brøt mot alle mine prinsipper som veganer og dyreverner. Jeg ønsker å bruke min
stemme for de som ikke har noen. Jeg er ikke deres herre – jeg er deres venn.
Om fler hadde tenkt det samme hadde verden blitt et bedre sted. Det er egentlig
veldig enkelt. Behandle andre som du vil bli behandlet selv. Vi burde alle leve etter
Kardemomme loven. Det gjelder mot andre mennesker og alle dyr. Enklere blir det faktisk ikke. Peace and love fellow eartlings.

Se trailer for filmen «Sled Dogs»:

Will Tuttle kommer til Norge!

Onsdag 31. oktober kommer forfatter Will Tuttle til Norge og du er invitert til en hyggelig kveld med mingling, mat og foredrag.

I boka «Kosthold for fred» foreslår Will Tuttle – som Pythagoras, da Vinci, Schweitzer, Gandhi, Tolstoj og andre før ham – at våre dyrespisende vaner avspeiler en fordums verdensanskuelse. For om lag 10 000 år siden temmet mennesker de første dyrene og begynte å gjete dem. Dette var begynnelsen på et tanke- og handlingsmønster som gjorde mennesker til jordas herskere. Våre åndsliv og samfunnsliv er dypt preget av vår herskermodus. «Så lenge det er slaktehus, vil det være slagmarker», skrev Leo Tolstoj. Will Tuttle utdyper dette og foreslår hvordan vi som art kan utvikle vår bevissthet slik at vi ikke bare frigjør dyrene vi deler jorda med, men også frigjør oss selv gjennom valgene vi tar hver dag.

– Ikkevoldsbevegelsen i dag inkluderer både miljø, dyr og menneskerettigheter. Will Tuttle fremmer etikk og filosofi som handler om mer enn bare hvordan vi nærer oss, men hvordan vi som art skal overleve med fred som virkemiddel. Født Fri Dyr er stolt av å samle folk til et møte med en forfatter i en tid hvor sivilsamfunnet i Norge har blitt mer bevisste på slike spørsmål, sier Shabana Rehman som er en av initiativtagerne av Født Fri Dyr som er et vennenettverk med forskjellige prosjekter med fokus på dyrs individuelle frihet.

Kosthold for fred overrasker og provoserer, men er i bunn og grunn en håpefull bok som beskriver en verden der mennesker ikke er herskere, men forvaltere. En verden der fred endelig kan få grobunn.

Boka kom ut på Drageforlaget i 2015, men har ikke fått en skikkelig lansering i Norge før nå, når Will Tuttle endelig kommer på besøk til Norge.

Se facebook event her, og kjøp billetter her.

Hva spiser egentlig en veganer?

Den siste uken har det vært mye om veganere i media og flere forskjellige meninger om man bør spise kjøtt eller ikke. Jeg håper iallefall at noen har blitt inspirert til å spise mindre animalske produkter og mer planter.

Jeg og Miriam fra bloggen Grønne Jenter har laget en inspirasjonsvideo med organisasjonen Anima – Stopp Dyremishandling, og jeg håper dere får litt nye tips der. Del gjerne på sosiale medier.

Straffeslaktet på fredelig aksjon

Foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

I går skulle grisene Slafse og Snøfte drepes på Eidsvoll Museum som et underholdningsbidrag. Billetter var solgt og publikum sto klare. Det som så skjedde var skammelig og kritikkverdig.

Eidsvoll Museum har slaktet dyr som underholdning i flere år. I år bestemte en liten gruppe med aktive fra Direct Action Everywhere at de skulle prøve å redde de to grisene som skulle avlives foran et publikum. Det var funnet en gård hvor de kunne få bo resten av livet og transporten var også i orden så her var alt lagt til rette for at et enkelt valg om å vise nåde.

Foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

Da slakten skulle til å begynne, stilte 10-12 aktivister seg opp med enkle plakater for å demonstrere mot det som nå skulle skje. Samtidig sto en av aktivistene og snakket med arrangørene, og ba de vise barmhjertighet overfor Slafse og Snøfte. Dessverre gjorde arrangørene det tilsynelatende om til en prinsippsak. Først dro de den ene grisen skrikende ut etter trynet, boltet den i skallen og stakk den i halsen med en kniv. Mennene samarbeidet så med å henge henne opp etter bakbena, for så å skjære ut innvollene og vise til publikum.

Samtidig sto arrangøren og fortalte tilskuerne om hvor like vi mennesker og grisen er, og at innvollene våre er mer eller mindre identiske. Mens dette foregikk ba aktivistene innstendig for den andre grisens liv. De hadde jo gjennomført det de hadde reklamert for, det publikum kom for å se, og som de hadde betalt for; et slakt av et levende vesen. Det var ikke nødvendig å drepe søsteren også. Men dessverre snakket aktivistene for døve ører, og den andre grisen ble også slept ut foran publikum og boltet i skallen foran gråtende barn og publikum som sto og lo. Samtidig sto aktivistene der i solidaritet med de to vakre individene, som ikke lenger fikk lov å leve.

Samuel Rostøl, foto – Eirik Skeide/Evolved Productions

Se livestream del en her, og del to her.

– Vi lyktes ikke redde grisene, dessverre, selv om alt var gjort klart. Både transport, nytt hjem på GoPlassen Gård og en økonomisk garanti til gården. Vi lykkes allikevel gjennomføre en svært godt planlagt aksjon, og alle som medvirket skal være ekstremt stolte over innsatsen. Jeg håper noen lar seg inspirere til å kjempe side om side med oss, for dyrene. Dyrene trenger oss alle, sier en av aktivistene Samuel Rostøl.

Ikke nok med dette, så er det i tillegg sjokkerende og hårreisende at flere voksne mennesker fysisk angriper unge aktivister som bare står fredelig og holder enkle plakater. En publikummer tok til og med å rev opp en håndfull med gress og prøvde å tvinge det inn i munnen på en av arrangørene. Det ble også ropt skjellsord som «drittsekker» og andre ting, og dette i tillegg til at det var barn tilstede.

Publikummer som skjeller ut en av de aktive, foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

– Jeg er forferdet over at en fredelig demonstrasjon ble møtt med vold og verbal hets av demonstranter helt ned i 17-årsalderen. Vold avler vold, og her fikk vi se det så tydelig som vi aldri har sett det før, avslutter Rostøl.

At man har forskjellige meninger er selvfølgelig helt greit, men å være fysisk voldelig eller å rope skjellsord etter noen som bare bruker ytringsfriheten sin er totalt uakseptabelt og jeg mener at det må bli mer oppmerksomhet på hvordan veganere blir behandlet. Å være veganer er et valg man har tatt utelukkende av hensyn til noen andre, og å bli trakassert, mobbet eller dyttet på grunn av dette skal aldri skje.

Reagerer du også på dette, så anbefaler jeg å bli aktiv for dyrene og også tale dyrenes sak overalt hvor du har mulighet. Kampen for dyrene skal vi vinne, men vi trenger all hjelp vi kan få.

Aktive for dyrene med plakater, foto: Eirik Skeide/Evolved Productions

Gjesteinnlegg: Å puste inn karbondioksid er kjipt

Gjesteinnlegg fra Samuel Rostøl

Jeg tilhører kanskje de naive, som aldri egentlig hadde tenkt over hvordan det er å puste inn karbondioksid (CO2). Så når det svenske landbruksuniversitetet (SLU) studerte hvordan det er for griser, og filmet dette fra grisens vinkel – og viser at grisene i panikk kveles med store smerter til de svimer av, så skjedde det noe i meg. Derfor finnes kampanjen hvor vi jobber for å forby metoden. Og vi trenger din hjelp om vi skal komme noen vei!

Prosessen, mekanisk forklart, er slik: Grisene ledes inn i en heis, som senker dem ned i et gasskammer som inneholder mer enn 80% CO2. Det kan ta inntil 30 sekunder før grisene svimer av på grunn av luftmangel (mer for store purker), så heises grisene opp igjen og skjæres i biter. Når kjøttindustrien beskriver dette maler de et flott bilde, som de som fikk med seg debatten på Dagsnytt 18 vet. Har du derimot sett videoklippet fra SLU vet du at de ikke gir dere hele sannheten.

Sannheten er nemlig at det gjør skikkelig vondt å puste inn CO2, og ettersom gassen IKKE erstatter oksygenmolekylene i blodet så vil det i praksis føles som om man kveles til man svimer av. Dette forklarer grisenes panikk i videoen. Og dette er helt konkret dyreplageri – og det kan vi ikke tillate. Ingen av oss verken kan eller bør tillate dyreplageri.

Hva er alternativet?

Mange spør hva alternativet er, og sannheten er at alle alternativer som ikke innebærer dyreplageri er så dyre at det vil fullstendig sette knute på hele griseindustrien i Norge. Dette vet vi bak kampanjen, og derfor kjemper vi. For vi vil sette en stopper for griseproduksjon i Norge.

Dette vet også kjøttindustrien, og derfor forsøker de å unngå alle spørsmål fra publikum. Alle sier “Dette er beste alternativ som finnes, og det er fullt lovlig – vi følger bare regelverket”. Problemet er at dette ikke er sant – EFSA (European Food Safety Authority) har nemlig siden 2004 anbefalt å bytte til disse dyrere alternativene, og norsk lovverk åpner for dette.

Gasskammer for gris

Hvordan kan vi forandre dette?

Det beste vi kan gjøre som publikum er å la være å kjøpe produkter fra dyr overhodet, og la de som produserer og forårsaker dette dyreplageriet sakte men sikkert gå konkurs. Jeg antar mange som leser denne bloggen alt lever etter slike prinsipper, så her kommer et par punkter ut over det:

1. Signer og krev et forbud! Signaturkampanjen finner du her.

2. Kontakt Nortura, og be dem forandre metode og lytte på rådene vi kommer med. De trenger å høre at folk bryr seg om grisene.

3. Følg oss på sosiale medier, og hjelp oss spre kampanjen og de ulike måtene. Du finner oss her:
www.facebook.com/samrostolpage

www.facebook.com/husdyrnytt

4. Sist men ikke minst; Snakk med tre venner om denne kampanjen, og be de som engasjerer seg gjøre det samme. Slik sprer informasjonen seg sakte men sikkert videre – og grisene trenger at folk vet hva som skjer med dem.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt dette, og har du noen spørsmål eller tanker kan du alltid kontakte meg.

Og takk for alt du kan gjøre for grisene – det er sammen vi er sterkest!

Samuel Rostøl ble veganer i 2015, og er nå dyrerettsaktivist på heltid. Han grunnla facebook-gruppen Veganpreik, og er en av personene bak kampanjen “Forby CO2-gassing av gris i Norge”. 

Vil du vite mer om ham, sjekk ut hans side her, og han finnes også på Patreon om du ønsker å støtte arbeidet han gjør :)